Hvilke erfaringer har Washington State med sine flytende konstruksjoner? Hvilke egenskaper har stålkonstruksjoner sammenlignet med betong? Hvilke erfaringer har konsulentselskapene med store kontrakter utenlands? Hvor langt har Korea Advanced Institute of Science and Technology (KAIST) kommet i utviklingen av nedsenkede, flytende rørbruer?
Dette var noen av temaene deltakerne på Teknologidagene fikk et nærmere innblikk i.

Kunnskapsutveksling er nødvendig

Professor Haeng-Ki Lee fra KAIST presenterte hvordan han leder tre arbeidsgrupper som jobber med SFT (Submerged Floating Tunnel/rørbru), de tre arbeidsgruppene konsentrerer seg om design/analyse, materialer/konstruksjon/forankring og drift/vedlikehold. – Vi gjør grundig forskningsarbeid for å forsikre oss om at de løsningene vi velger er sikre, vi anslår å kunne teste en pilotbru i 2021-2024, sa Lee.

Arianna Minoretti (Statens vegvesen) forklarte i sin presentasjon om nedsenkede, flytende rørbruer, og hva som er resultatene så langt. – Jeg mener at erfaringsutveksling og deling av kunnskap er nødvendig for å kunne realisere denne typen løsning, sa hun. Hun sa videre at Norge nå har 40 års erfaring fra offshore, og at erfaringene kan brukes i praksis for å optimalisere brukonstruksjonen SFT. – Hvert skritt fremover er et skritt for alle, så det er viktig for alle å få tilgang til resultatene, sa Minoretti. Hun vektla i tillegg at denne nye typen bru er en stor mulighet både for Norge og for andre land, det vil åpne opp for ny industriell vekst og gi nye muligheter for industrier som kan prefabrikkere elementene.

Er en flytebru sikker?

Nicholas T. Rodda fra Washington State Department of Transport snakket om de fire flytebruene ved Seattle i staten Washington. Den første flytebruen, Hood Canal åpnet i 1940. Rodda forklarte hvordan man har en egen brygge for vedlikehold av flytepongtongene, og et komplekst slusesystem som justerer vannivået i kanalen. Han kunne fortelle at bruen har vært gjennom flere endring, blant annet har skipspassasjene blitt endret flere ganger.

Den første flytebruensom var 1957 meter lang, sank under en storm i 1973 og måtte gjenoppbygges, da med en ny type pongtonger (hydrauliske). Washington har også verdens lengste flytebru, Second lake bridge (åpnet i 1963) med en lengde på 2130 km. På grunn av mye uvær må den ofte stenges, da den ligger veldig lavt over vannet. Rodda fortalte at Third Lake Bridge nå er i ferd med å bli utvidet for å kunne bære lette tog. Dette er den videste bruen, og er 32 meter bred.

– I 1990 opplevde vi enda en katastrofe når en av flytebruene var under utbedring. Vi fikk en uventet storm, og vann kom inn i vedlikeholdsluker som ikke var lukket, 13 ankerfester ble slitt og den sank. Disse to uhellene har ført til at vi har utviklet nye metoder for å kunne oppdage lekkasjer, i tillegg har vi endret pongtongene slik at vi kan legge til flere ved behov, nesten som legoklosser. Flytebruer er trygge, men det er viktig å overvåke sprekker som kan føre til lekkasjer. Levetid er en av de største utfordringene vi står overfor, men fremtiden ser lys ut, vi har utviklet en ny type ankerkabler med en levetid på 25-30 år, og det er med på å øke levetiden til de flytende bruene våre, sa Rodda.

Konsulentene delte sine erfaringer

Vi fikk også høre de norske firmaene Kværner og Aas-Jakobsen dele sine erfaringer med flytende konstruksjoner, stål og betongkonstruksjoner, bygging av store flytende konstruksjoner i utlandet, internasjonalt regelverk, samarbeid med internasjonale firmaer med mer. Katrine Haldorsen (Kværner) og Svein Erik Jakobsen hadde mange erfaringer å dele med salen!Det danske firmaet Svend Ove Hansen ApS var representert ved Kristoffer Hoffmann som kunne fortelle om nyvinningen de har gjort slik at lange hengebruer blir mer stabile i vind.

Tilhørerne var aktive spørsmålstillere, og kontraktserfaringer, tekniske løsninger og hva Vegvesenet bør ta med seg videre ble luftet i diskusjonene.

Vegvesenets egne spesialister fortalte om fremdrift i Ferjefri E39-prosjektet og hvordan det arbeides frem mot ny NTP. Det ble gjennomgått teknisk status på flytende hengebru (Simen Holtberget) og utviklingen av flytebru over Bjørnafjorden (Bernardo Costa).

Tre PhD/PostDoc-forskere presenterte sine arbeider på skipsstøt (Yanyan Sha, NTNU), aerodynamisk stabilitet på lange hengebruer (Ibuki Kusano, Universitetet iStavanger) og kjørekomfort for bilister på flytende bruer (Dragan Sekulic, Chalmers Technical University).

Inviterer til mer samarbeid

– Jeg tror vi har klart å vise frem en stor bredde og et solid faglig arbeid her i dag, sier Kjersti Kvalheim Dunham, Prosjektleder for Ferjefri E39 i Statens vegvesen. – Vi vet at forskning gir resultater. Det er et privilegium for meg å få presentere alle de flinke fagfolkene og forskerne som er her i dag for å dele sin kunnskap og sine erfaringer om eksisterende bruer.

Dunham forteller at forskningen i Ferjefri E39-prosjektet allerede har gitt besparelser for Statens vegvesen, men også har kommet til nytte for blant andre Møre Ocean Lab, Rolls Royce, Avinor, fiskeindustrien, skipsindustrien og forskningssenteret «Det digitale havrom».

– Vi vil gjerne samarbeide med enda flere! Det er bare å ta kontakt, avslutter Dunham.