Hrefna Run Vignisdottir har forsket på effektene av vinterdrift, og har benyttet livssyklusanalyser for å kunne beregne sammenhengene mellom vinterdrift av veier og effekter på miljøet.

Norge skal redusere utslippene fra transportsektoren

Norge har satt seg mål om å kutte ikke-kvotapliktig klimagass (GHG) utslipp med 40% innen 2030. For å nå dette målet har regjeringen til hensikt å redusere utslippene fra transportsektoren med 35–40 % innen 2030 sammenlignet med 2005. Reduksjon av utslipp gjennom hele veiens livssyklus fra designen, valg av rute, valg av materialer, bygging og vedlikehold av veiens infrastruktur, og den endelige bruken av veien er derfor viktige faktorer for å oppnå dette målet. 

- Det viktigste Statens vegvesen kan gjøre er å gi gode føringer til entreprenørene som utfører salting, det krever kunnskap og god planlegging for å redusere negative effekter av vinterdrift, forklarer Vignisdottir.

-I mitt forskningsprosjekt har jeg analysert vinterdrift i Norge og inkludert flere ulike parametere i analysen.

 Noen av dem er:

  • Mengde salt og brøytedistanse.
  • Drivstoff-forbruk ved kjøretøy som benyttes til vinterdrift.
  • Værforhold som påvirker drivstoff-forbruket.

- Livvsyklusanalyser handler om å gå utover analysene av materialer, produksjonssted og produksjonsprosesser for å inkludere miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av et produkt i hele livssyklusen, forklarer hun.

Vinterdrift kan optimaliseres for å unngå utslipp av klimagass

Hrefna Run VignisdottirHrefna Run Vignisdottir

- God vinterdrift er viktig for å ivareta trafikksikkerheten ved å opprettholde tilstrekkelig friksjon mellom veibanen og kjøretøyet. Resultatene av analysene mine viser at det er et betydelig potensial for utslippsreduksjoner i vinterdriften, og at vinterdrift derfor bør inkluderes i alle livssyklusanalyser av drift og vedlikehold av veier i land med kaldt klima, sier Vignisdottir.

 Vignisdottir sier at dersom man reduserer salting med 10 prosent per år, så kan det gi en utslippsreduksjon på 8600 tonn CO2 ekvivalenter.

- Analysene mine viser at det er større negative effekter på miljøet ved salting enn ved mekanisk fjerning av is (brøyting), det vil si, salting har negativ effekt på ferskvann, men også på svevestøv virker negativt inn på luftkvaliteten til befolkningen generelt, utdyper hun.

Mitt råd er å inkludere vinterdrift i alle livssyklusanalyser av veier, helt fra designfasen til drift- og vedlikeholdsfasen. I tillegg er det nødvendig å vurdere alternative metoder for isfrie veier om vinteren, blant annet kan bruken av «kosting» eller feiing som utføres på noen flyplasser kanskje også være et alternativ på noen veier hvor salting ikke er den mest effektive metoden for å sikre isfri vei. En kombinasjon av salting og feiing kan også være et spennende alternativ for vinterdrift i Norge, avslutter hun.

Hrefna Run Vignisdottir har oppnådd doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med avhandlingen: «Environmental impacts of winter road maintenance – A life-cycle approach».

 

Artikkel som forklarer metoden for beregningene: Life cycle assessment of winter road maintenance.

Statens vegvesen har som mål å redusere saltbruken, les om salting og vinterdrift på Vegvesenets nettsider.