– Vi skal gradvis utvikle det norske veisystemet og fortsette med å konsentrere oss om økt framkommelighet, trygghet og målet om lavutslippssamfunnet, sa Bjørne Grimsrud da han åpnet konferansen «Coastal Highway Route E39 – Extreme bridges in marine environment» under Teknologidagene.

På konferansen fikk deltakerne innblikk i noen av utfordringene med å krysse vide, dype og værutsatte fjorder på Vestlandet, men ikke minst lære mer om noen av verdens største bruprosjekter og andre spenstige betongkonstruksjoner.

Et nytt blikk på fjordkryssingene

Grimsrud forklarte at Vegvesenet vil konsentrere seg om å utbedre delstrekninger på E39, og se på hvilke investeringsprosjekter som har størst samfunnsnytte – de vil bli prioritert først.

– Prosjektet Ferjefri E39 er en mulighetsstudie på oppdrag fra Stortinget, vi ser på mulighetene for å utvikle delene av E39 som gir størst nytte først. Delstrekningene må vurderes enkeltvis enten de er på land eller over fjorder, sier han.

Kunnskapen kommer til nytte på hele veinettet

– Jeg setter enormt stor pris på det viktige bidraget fra forskerne som har bragt ny kunnskap både til Vegvesenet og til fagmiljøer i resten av landet og i utlandet. Kunnskapen vil bli nyttig i mange kontekster, understreker han. 

Grimsrud påpeker at Vegvesenet vil fortsette med å utvikle teknologi som kan øke framkommeligheten langs kysten med ferjer som en midlertidig eller delvis løsning.

E39 - en konstant byggeplass

– Oppgaven vår i prosjektet Ferjefri E39 er å gjøre teknologien tilgjengelig og kutte kostnader. E39 er en konstant byggeplass som består av en rekke investeringsprosjekter. Vi vurderer å krysse noen av de største fjordene med alternative løsninger til ferjer, fordi transportøkonomiske analyser viser at det er først ved faste forbindelser at vi oppnår de virkelig store samfunnsøkonomiske effektene, forklarer Kjersti K. Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39. Hun tilføyer at etter at bompengeperiodene er avsluttet vil det være gratis å krysse fjordene på en vei som er tilgjengelig døgnet rundt – nesten uavhengig av været.

Kuttet kostnader med 20 milliarder

– Vi jobber spesielt med å se på hvordan ti av fjordene langs strekningen kan krysses ved hjelp av enten bruer eller tunneler, forteller Mathias Eidem fra Statens vegvesen som leder fjordkryssingsprosjektet. Boknafjorden (Rogfast) og Romsdalsfjorden skal krysses ved hjelp av undersjøiske tunneler, mens de andre kan krysses ved hjelp av ulike brutyper . For Bjørnafjorden er konseptet valgt, en kurvet, endeforankret flytebru, med sideforankring. Vi har fått en utfordring: vi må senke kostnadene, og det jobber vi målrettet med. Hittil har vi klart å senke kostnadene med 20 milliarder kroner, sier han.
– Fjordkryssingsprosjektene består av mer enn bruer, vi jobber mye med å lage designbasis og vi jobber med å kartlegge miljødata for fjordkryssingene. Det er helt grunnleggende viktig at vi har nøyaktige data om forhold som vind, bølger, grunnforhold og risiko for skipskollisjoner. Noen av verdens største cruiseskip skal passere under noen av bruene våre, sier han.

Les mer om Bjørnafjorden. 

60 prosent av eksportverdien vår på strekningen

En tredel av landets befolkning er bosatt på strekningen mellom Kristiansand og Trondheim, og 60 prosent av Norges eksportverdier skapes der. 

– I inneværende Nasjonal transportplan har regjeringen en ambisjon om ferjefri E39, hva som blir føringene i neste NTP (2022-2033) gjenstår å se, forteller Kjartan Hove, strategidirektør i Statens vegvesen.

– Det er viktig for oss å tiltrekke de mest kompetente bidragsyterne og entreprenørene, og kontraktstrategi er en viktig del av arbeidet vårt fremover, sier han.

Paulos Wondimu fra Statens vegvesen ga en oversikt over ulike typer kontraktformer og viste at i 2018 var Veidekke, Mesta og Implenia de tre største entreprenørene Vegvesenet samarbeidet med.   

Det er viktig for oss å tiltrekke de mest kompetente bidragsyterne og entreprenørene, og kontraktstrategi er en viktig del av arbeidet vårt fremover, sier han.

For å kunne tiltrekke oss de mest attraktive entreprenørene har vi ulike former for strategier, forteller Wondimu. Vi jobber for å tilpasse kontraktstørrelsene til markedsbehov.

Vi skal bruke

  • mer tidlig involvering
  • totalentreprise i opptil 40% av framtiden investering budsjett
  • totalentreprise med konkurransepreget dialog i de største kontraktene
  • mer dialogkonferanse og 1-1 dialog før utlysing av konkurransegrunnlag
  • legge ut informasjon om framtidige prosjekter på vegvesen.no i god tid så firma kan forberede seg

Før å velge de beste kvalifisert leverandører start vi å bruke den såkalte «Karakterboka» i 2018.  Vi bygger opp databasen vår med evalueringer.  Vi skal bruke resultatet fra karakterboka som en av tildelingskriteriene.

Se alle presentasjonene fra konferansen "Extreme Bridges in Marine Environment".