Vegdirektør Terje Moe Gustavsen innledet konferansen ved å fastslå at forskning kan gi betydelige resultater.

– I Ferjefri E39 ser vi det sjeldent tydelig. Gode data og analyser gir oss det beste kunnskapsgrunnlaget for å kunne løse utfordringene på en mindre kostnadskrevende måte, sa han. Han påpekte hvordan det utvikles kunnskap og teknologi til anvendelse også utover Norges grenser. – Vi skal utvikle sikre, solide løsninger som ikke koster mer enn nødvendig. Vi snakker om 1100 kilometer vei, syv ferjestrekninger med ti krysninger. I tillegg skal vi bygge 40 tunneler og 100 bruer. Disse tallene viser hvilken utfordring dette prosjektet samlet er! Utviklingen av analysemetoder vil gi kunnskap som vil komme til nytte langt utover E39. Et tettere strategisk grep og nye metoder for å beregne samfunnsgevinst vil være avgjørende for å redusere kostnader.

Nyttig for hele landet

Gustavsen understreket at det er hevet over enhver tvil at å styrke E39 vil ha stor samfunnsmessig betydning. E39 vil gi nytte for hele Norge. Foreløpige beregninger utført av TØI viser at viser at Hordaland og Rogaland vil få størst gevinst, deretter Oslo og Akershus. – Vi prioriterer prosjektene med størst samfunnsnytte først, derfor er det viktig at vi har gode analysemetoder, sa han. Tenk hvor fantastisk det blir for regionen når vi knytter sammen Bergen og Kristiansand!

Strategisk arbeid fremover mot neste NTP

Kjetil Strand, (Statens vegvesen) forklarte hvordan Vegvesenet jobber med planleggingen av fremdriftsplanen for Ferjefri E39 mot neste Nasjonal transportplan (NTP).
– Vi skal fremdeles jobbe med å vurdere realisme og oppdatere kostnader, samtidig skal vi samkjøre utviklingsstrategien med sektorutredningen og riksvegutredningen. Utviklingsstrategien vil munne ut i en tidsakse der vi setter inn de enkelte prosjektene med konkrete planprosesser og byggeprosesser. Det foregår også mange flere utredninger i etatene og tverretatlig, sa Strand. Blant annet jobber Vegvesenet med å utrede effekter av et høyfrekvent ferjetilbud. – Hyppigere ferjer er bra, men det reduserer bare reisetiden med få minutter. Med tanke på næringslivsnytte får man helt andre effekter ved å etablere fjordkryssinger, altså faste forbindelser. De nasjonale målene er viktige for prosjektet, nemlig samfunnsnytte og halvert reisetid. Kostnadskutt er sentralt i all planlegging, det kan vi oppnå ved å utvikle og forbedre teknologi og vurdere trinnvis utbygging, samtidig som vi optimaliserer prosjektene innenfor vedtatte planer. Strand påpekte at det gjøres mye arbeid med å utbedre veistrekninger langs hele E39, spesielt på strekninger med lav fremkommelighet og manglende gul midtstripe. – Vi gjør en klar prioritering på å utbedre strekningene som vil få stor betydning for næringslivet, rassikringsprosjekter er også prioritert. Vi jobber med å kartlegge gevinster også på disse utbedringene, sa Strand.

Mer tverretatlig samarbeid om NTP

Jan Fredrik Lund (Statens vegvesen) forklarte hvordan transportetatene har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å jobbe strategisk og helhetlig frem mot neste NTP. Et tettere samarbeid mellom alle transportetatene;  Avinor og Nye Veier AS (transportvirksomhetene), kommuner, fylkeskommuner, politikere og forskning og utdanning vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for regjeringen. Større og større spørsmål reises i NTP-sammenheng. Lund forklarte at dette også innebærer samarbeid med andre aktører som Miljødirektoratet, Nkom, Sjøfartsdirektoratet, NVE, Enova og andre aktuelle næringslivsaktører. Oppdraget fra departementet vil sikre en mer kostnadseffektiv og helhetlig utbygging.

Lund påpekte noen viktige stikkord for arbeider: effektpakker, utbedringsstrekninger, porteføljestyring (styre mer på kostnader), tidlig involvering av entreprenører og å redusere kostnader i planfasen. I tillegg skal det jobbes med tverretatlige utredninger på viktige satsningsområder som klima, miljø, teknologi, byområder, godstransport, transportsikkerhet og samfunnssikkerhet. Trender for utvikling i transportsektoren er også viktig, og teknologi får betydning for alle temaene, sa Lund.

– Vil ny teknologi endre kartet? Vil det bli endret arbeidsdeling mellom transportformene? Får vi elektriske fly? Autonome kjøretøy? Hyperloop? Droner? Det er vanskelig å spå fremtidige behov, og hvem som skal eie og drifte de nye løsningene som kommer, men vi må planlegge for en infrastruktur med lang levetid, og ikke ha beslutningsvegring til tross for alle usikkerhetene. Vi står foran en spennende fremtid!

Nye modeller for beregning kommer!

Oskar Kleven (Statens vegvesen) forklarte hvilke typer modeller som er benyttet for å beregne samfunnsøkonomisk nytteverdi langs E39, og understreket at en ny metodikk for beregning av mernytte av infrastrukturprosjekter kommer ved årssksiftet 2018/19.

– Kvaliteten av samfunnsøkonomiske analyser står og faller med kvaliteten av transportmodeller og analyser, altså hvordan man koder inngangsdataene før beregningene utføres, understrekte Kleven.

Kleven fortalte også om beregning av netto ringvirkninger, altså virkninger i andre markeder enn transportmarkedet. Kriterier og sjekkliste for når temaet bør utredes er laget i forbindelse med håndbok V712- arbeidet og baseres blant annet på at disse kriteriene inntreffer: store reisetidsbesparelser, knytte sammen tjenesteytende næringer, reduksjon i køkostnader, og prosjekter som knytter sammen tettsteder.

Kleven presenterte noen foreløpige tall av hovedfunnene for analyser av nytten av E39 hittil:

  • Hele E39: Vekst på nesten 4 % nasjonalt på lange turer over 70 km en vei.
  • Trafikknytte i millioner kroner pr. år for hele tiltaket: 3900.
  • 40% av nytten er nord for Sognefjorden, ca. 50% sør for Sognefjorden hvor referansen er inkludert (RogFast-Ryfast-Utbygd E39 Kristiansand-Sandnes)
  • Utbygd E39 fra Kristiansand til Sandnes inkl. Rogfast utgjør ca. 50 % av nytten for hele E39 målt mot dagens situasjon

Faglig konferanse med tett program

Under den to dager lange konferansen fikk deltakerne presentert nye beregningsmetoder fra blant andre TØI, COWI, MøreForskning, Høgskolen i Molde og SINTEF. I tillegg presenterte mange studenter og forskere sitt arbeid innenfor beregning av samfunnsøkonomisk gevinst. Flere av dem viste hvordan transporttiltak påvirker lokalisering av næringsvirksomhet og boligmønster.

– Det er viktig at fagfolkene samles her for å utveksle erfaringer med hverandre og sørger for at vi har et oppdatert fagmiljø, avsluttet Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39.