– Vi har en god FoU-virksomhet i Statens vegvesen, og vi har allerede et tett samarbeid med universitetene i Stavanger, NTNU i Trondheim og Chalmers i Göteborg, sier Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektleder i Ferjefri E39.

Representanter fra disse universitetene samarbeider nå med Statens vegvesen om å søke midler fra EU for å utvide forskningssamarbeidet til å inkludere forskere fra flere universiteter, og til å styrke samarbeidet med industrien.

EU har midler til sterke forskningsmiljø, det såkalte Marie Curie-programmet, «Research Fellowship Programme», men nåløyet er trangt, og det er krevende å få tildelt midler.

Planlegger å etablere to forskningsprogram

– Vi jobber med to søknader nå, det ene temaet er bærekraft, det andre temaet er konstruksjoner. Vi har allerede om lag 50 forskere som jobber med problemstillinger knyttet til Ferjefri E39, men hvis vi får midler fra EU kan vi tilby flere forskerne muligheter til å ha forskningsopphold og dermed utveksle kunnskap på tvers av land og universiteter, og de får flere muligheter til å delta på internasjonale konferanser og formidle forskningsresultatene sine, forklarer Dunham.

Hun forteller videre at hensikten med Marie Curie-programmene er å kunne tilby forskerne muligheter som man vanligvis ikke har budsjett til. Det dreier seg for eksempel om forskningsopphold ved andre universitet, og nær kontakt med industrielle samarbeidspartnere. Marie Curie program betegnes ofte som «treningsnettverk», hvor forskerne gjennom tett oppfølging og samarbeid med industrien skal trenes i å omsette forskningsresultatene sine i praksis.

Representanter fra universitetene som samarbeider med Statens vegvesen om å søke EU-midler. Foto: Linda Grønstad, Statens vegvesenRepresentanter fra universitetene som samarbeider med Statens vegvesen om å søke EU-midler. Foto: Linda Grønstad, Statens vegvesen

Ferjefri E39 jobber med løsninger som er relevante for Europa

– Det er viktig for oss å vise at vi jobber med forskning som kan være til nytte også utenfor Norge og Norden, vi jobber med å utvikle veier for fremtiden, og Ferjefri E39 kan på mange måter sees på som et forskningslaboratorium for hvordan fremtidens veier kan bygges. Våre forskere jobber med løsninger som skal være bærekraftige for fremtiden, det gjelder både elektrifisering av godstransporten, å bygge energieffektive veier, og å bygge bruer og tunneler som skal tåle ekstreme miljølaster.

Ferjefri E39 har som et sentralt mål å utvikle bo- og arbeidsregionene langs Vestlandet, men også å knytte Norge tettere sammen med resten av Europa. Samfunnsøkonomiske analyser viser at en utbedret og ferjefri E39 vil komme til nytte for hele Norge, og at etter Hordaland og Rogaland, er det Akershus og Oslo som vil oppleve størst nytteeffekt av E39.

Dunham forteller at prosjektet allerede oppnår stor oppmerksomhet, og at mange internasjonale gjester kommer til møter og konferanser som arrangeres i regi av Ferjefri E39.

– Det som er spesielt viktig for oss å formidle i søknadene våre er at vi allerede har et tett samarbeid mellom forskere som utvikler ny kunnskap, og at Statens vegvesen har mulighet til å realisere forskningen i «virkeligheten» ved å bygge veier, bruer og tunneler. Dette er ekte «technology transfer», avslutter Dunham.