Målet var å etablere et tjenlig hovedvegnett og avlaste sårbare områder for gjennomgangstrafikk. Stortinget godkjente i 1988 et lokalt initiativ om innkreving av penger i en bomring, til inntekt for utbygging av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Med bompenger kunne utbyggingstakten øke dramatisk.

 

Rådhusplassen gamledager - beskjærtRådhusgaten, Rådhusplassen og deler av Vestbaneområdet sett fra Dronning Mauds gate og Vika. (Foto: Terje Pedersen. Arbeiderbladet 10. August 1979)

 

Oslopakke 1

Det første prosjektet var Festningstunnelen, som nå er blitt en del av Operatunnelen. Den 1,8 km lange tunnelen sto ferdig i 1990, da innkrevingen av bompenger startet. Dette førte til en klar forbedring av trafikkforholdene i Oslo sentrum. Rådhusplassen ble bilfri i 1994, da også Vestbanekrysset var bygget.

I årene etter, er det realisert en rekke nye veg- og kollektivtiltak. Andre større prosjekter er blant annet; Ring 3 Granfosstunnelen (1992), E6 Nordbytunnelen (1993), rv. 160 Bekkestuatunnelen (1994), rv. 190 Ekebergtunnelen (1995), Rælingstunnelen (1998), Ring 3 Tåsentunnelen (1999).

En rekke kollektivprosjekter ble også finansiert gjennom Oslopakke 1. Dette omfattet kollektivfelt, prioritering av buss og trikk i lyskryss, oppgradering av terminaler og holdeplasser, samt tiltak for T-bane og trikk. Eksempler på tiltak er; oppgradering av Røabanen med strømskinne og planfri kryssing (1995), forlengelse av T-banen fra Skullerud til Mortensrud (1997) og bussterminal på Lillestrøm (1998).

Innenfor Oslopakke 1 ble det investert 11 milliarder i løpende kroneverdi fra 1990 til 2001, som tilsvarer om lag 22 milliarder kroner i 2013-verdi.

Fordelingen har vært:
4,1 mrd. i ordinære statsmidler
0,7 mrd. i Storbymidler (egen statlig tilskuddsordning)
6,2 mrd. i bompenger

Av disse midlene er 3,9 mrd. kr investert i Akershus og 7,1 millioner kr i Oslo.

 

Rådhusplassen etter Oslopakke 1Etter at gjennomgangstrafikken ble flyttet over til E18 Festningstunnelen, har Rådhusplassen blitt et attraktivt og trivelig byrom i Oslo. (Foto: Knut Opeide)

 

Oslopakke 2

Oslopakke 2 ble etablert i 2002 for å styrke kollektivtilbudet ytterligere. I denne perioden ble blant annet T-baneringen med nye stasjoner på Nydalen, Storo og Sinsen fullført i 2006. Utskiftningen av de gamle T-banevognene startet. I tillegg til framkommelighetstiltak, ble en rekke holdeplasser, stasjoner, skinneganger og knutepunkter oppgradert. Nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Asker ble finansiert av staten, som en del av Oslopakke 2.

Større vegprosjekter i perioden var blant andre rv. 4 Hagantunnelen (2003) og E6 Klemetsrud-Assurtjern (2004).

Fram til 2002 ble 31 prosjekter gjennomført.

Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Statens vegvesen evaluert resultatene av Oslopakke 1 og 2. Rapporten (714/2004) kan du laste ned på TØIs nettside.

 

T-bane StoroT-baneringen ga et løft for kollektivtilbudet til Storo, Nydalen og Sinsen, og ga grunnlag for ønsket byutvikling. (Foto: Bård Gudim)
 

Oslopakke 3

Oslopakke 1 og 2 opphørte ved utgangen av 2007. Utover på 2000-tallet fortsatte den kraftige befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Det ble tydelig at det også etter 2007 var stort behov for å forbedre transportsystemet i regionen, og gjennomføre tiltak som ga miljøforbedringer og tilrettela for ønsket byutvikling. En styringsgruppe med politikere fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune la frem forslag til en ny Oslopakke våren 2006.

Det lokale forslaget til Oslopakke 3 hadde en økonomisk ramme på ca. 54 milliarder 2006-kroner, hvorav om lag 20 milliarder skulle gå til kollektivtransport. Forslaget forutsatte bompengeinnkreving i 20 år, for å finansiere en portefølje av veg- og kollektivtiltak. Ett nytt grep var at en andel av bompengene skulle brukes til å forbedre kollektivtilbudet. Det ga rom for å øke antall avganger med buss og T-bane og bestille flere nye T-banevogner. Forslaget ble fulgt opp med vedtak i bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus høsten 2006.

Oslopakke 3 ble lagt frem for Stortinget i to trinn. St.prp. nr. 40 (2007–2008) Om Oslopakke 3 trinn 1, som primært omhandler bompengeordningen, ble behandlet av Stortinget våren 2008. Takstsystemet i bomringen i Oslo ble lagt om 1. juli 2008, og nytt bomsnitt på bygrensa mellom Bærum og Oslo ble etablert 1. oktober 2008.

Året etter ble St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2 behandlet av Stortinget. Denne formulerer rammer for prioritering av midlene, blant annet et system for mål- og resultatstyring og hvordan gjennomføringen skal organiseres.

I forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan hvert fjerde år, gjør Styringsgruppen for Oslopakke 3 en større gjennomgang av pakken. 2011- og 2012-gjennomgangen, resulterte i Revidert avtale om Oslopakke 3, som ble inngått av Forhandlingsutvalget 24. mai 2012. Styringsgruppen stilte seg bak den avtalen. Et stort flertall i Oslo bystyret og Akershus fylkesting sluttet seg til forslaget sommeren 2012.

Den Reviderte avtalen innebærer økte bompenger og forlengelse av avtaleperioden med fem år til 2032. Samlet ramme for 2013–2032 er 75 milliarder 2012-kr. I tillegg kommer statlige midler til jernbanesatsingen i regionen, hvor Follobanen er det største prosjektet.

Det legges opp til betydelig økt satsing på kollektivtrafikk og lokale vegtiltak. Dette gir blant annet grunnlag for å oppgradere hele trikke- og T-banenettet, anskaffe nye trikker og gi god kollektivbetjening av flere byutviklingsområder i regionen. 60 prosent av bompengene i avtalen i perioden 2013-32 skal gå til drift og investeringer i kollektivtrafikk.

Revidert avtale legger opp til økt satsing på gang- og sykkeltiltak, og fullfinansiering av flere større vegprosjekter. For å få gjennomført E18 Vestkorridoren og E6 Manglerudprosjektet, legger avtalen til grunn egen finansieringsløsning. Det forutsettes vesentlige bidrag fra bomringen i Oslo og Bærumssnittet, i tillegg til statlige midler og inntekter fra bomsnitt som settes opp etter at ny veg er åpnet.

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1S (2012–2013), ble økonomiske rammer, takstøkning i bomringen og forslag til prioriteringer for 2013 vedtatt. Nasjonal transportplan 2014-2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) legger den reviderte avtalen for Oslopakke 3 til grunn for det videre arbeidet med Oslopakke 3. Tiltakene prioriteres og følges opp, gjennom årlig rullering av de fireårige handlingsprogrammene til Oslopakke 3.

 

ForsidebildeBjørvikaprosjektet har lagt E18-trafikken under bakken og gitt grunnlag for en storstilt byutvikling i Bjørvika: Her sees Dronning Eufemias gate til venstre, nye Deichmann bibliotek i midten, og Operaen til høyre i bildet. (Illustrasjon ved Statens vegvesen / Vianova)