Artikkelen er fra 2014, og innholdet kan være utdatert.

Helgeland kan få noen av landets lengste og mest spektakulære bruer, dersom dette blir valgt som framtidas løsning på transportutfordringene i området.

Ressursavdelingen i Statens vegvesen Region nord er i gang med arbeidet med å se nærmere på de ti mulige alternativene for bruer og tunneler langs fylkesveg 17 og tilknytningen til Herøy og Dønna.

Teknologisk grenseland

- Flere av disse utfordrer de kjente grensene for brubygging i Norge, sier Kurt Solaas, som er leder for bruseksjonen i Region nord.

Hardangerbrua er Norges lengste hengebru med et spenn på 1380. Hålogalandsbrua ved Narvik blir nest lengst i landet når den står ferdig i 2017.

- Når det gjelder kjent bruteknologi, kan vi strekke oss til 1400-1500 meter. Deretter beveger vi oss utenfor de kjente grensene, sier Kurt Solaas, som synes det er veldig spennende å utrede brumulighetene på Helgeland.

Fritt frambygg og flytebru

Men også de andre bruene som er skissert, er teknologisk utfordrende. Det er flere «fritt frambygg»-bruer i Norge på rundt 300 meter, med Raftsundbrua  på 298 meter som den lengste i nord. Også her vil forslagene som er lansert i tilknytning til konseptvalgutredningen for Helgeland, befinne seg i et grenseland.

Flytebru er også spilt inn som en mulighet, særlig dersom det er blir aktuelt med bru mellom Dønna og Alstenøya. Bruer av denne typen er knapt bygd her i landet tidligere.

- På Helgeland vil vi ha store utfordringer i forhold til sydvesten som går langs kysten, og bruene vil bli utsatt for atskillig sjøsprøyt, sier Kurt Solaas. I tillegg er det seilingshøyde som må ivaretas på strekningene.

E39-erfaringer

Ettersom Statens vegvesen har få eksisterende bruer å sammenligne med når det skal gjøres kostnadsoverslag for alternativer på Helgeland, må erfaringer hentes fra andre prosjekter som fortsatt bare er på tegnebrettet. Dette gjelder i særlig grad for E39 på Vestlandet, der det er estimert kostnader for nye, ferjefrie løsninger.

Tunnelalternativer

For de fleste av krysningene, skal det vurderes alternativer både med bru og undersjøisk tunnel. Tidligere har meterprisen for tunnel vært vesentlig mye lavere enn for bruer. Kurt Solaas er ikke sikker på om det er like opplagt i dag.

- Kravene til nye tunneler er helt andre i dag enn bare for noen få år siden. Lavere stigningsgrad, ekstra løp og andre sikkerhetstiltak har ført til en kraftig økning i kostnadene ved å bygge tuneller, sier han.

Av naturlige årsaker vil også en tunnel måtte bli betydelig lengre enn en bru.

Langt fram

Det vil fortsatt ta lang tid før nye landemerker kan bli virkelighet på Helgelandskysten. Det er Nordland fylkeskommune som har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utrede framtidige transportløsninger på fylkesveg 17 mellom Brønnøysund og Sandnessjøen. I den forbindelse skal også fastlandsforbindelser for Dønna og Herøy vurderes.

I løpet av 2014 vil Statens vegvesen ha ferdig konseptvalgutredningen som skisserer hovedalternativer, og etter planen skal denne behandles av fylkestinget i 2015. Først etter dette kan arbeidet med finansiering og detaljert planlegging komme i gang.

 

Kurt Arils Solaas er leder for bruseksjonen i Vegvesenets ressursavdeling i Region nord, som skal se på tekniske muligheter og kostnader for alternative bruer på Helgeland. Disse bruene har han imidlertid fått hjelp fra skoleelever til å lage.
Kurt Solaas som leder bruseksjonen i Region nord synes det er spennende å utrede bru-alternativer på Helgeland. Disse modellene er det skoleelever i bodøområdet som har laget.
Aktuelt for fylke(r): Nordland