Artikkelen er fra 2016, og innholdet kan være utdatert.

Torsdag 17. mars møtes representanter for Jernbaneverket, Statens vegvesen, næringslivet og kommunene langs nordre del av rv. 4 og Gjøvikbanen til et siste stormøte før prosjektgruppa sluttfører konseptvalgutredningen.

Arbeidet med å utrede hvordan rv. 4 og Gjøvikbanen på strekningen Jaren–Mjøsbrua/Moelv best kan samordnes og utvikles i framtida ble presentert da Stortingets transportkomité var på besøk i Hedmark og Oppland forrige uke. Det er Samferdselsdepartementet som har bestilt konseptvalgutredningen, der riksveg og jernbane på vestsida av Mjøsa skal ses i sammenheng. Målet er at veg og bane skal være sikre og effektive transportsystemer for gods og arbeidspendlere i framtida. Til sjuende og sist blir det opp til Stortinget å sette anbefalinger som KVU-rapporten kommer med, ut i livet.

Sammenkobling med Dovrebanen

Jernbanestrukturen skaper trafikknutepunkt som legger føringer for vegtrafikken. Trafikkanalysene som KVU-arbeidet har jobbet fram, viser at det kan ha mange fordeler å forlenge Gjøvikbanen nordover til Dovrebanen i Moelv. Dette åpner for at godstrafikk på bane i hele Sør-Norge kan foregå mer effektivt enn i dag. Blant annet kan denne trafikken da gå selv om det er driftsstans på Dovrebanen. En sammenkobling av de to jernbanene vil også føre til betydelig kortere reisetid for persontrafikk mellom de tre mjøsbyene enn det som er situasjonen i dag, enten en reiser kollektivt eller bruker bil.

Rv. 4 har mange funksjoner

Rv. 4 er hovedvegforbindelsen mellom Vestoppland og Oslo/Akershus. Vegen har i dag stor betydning for næringslivet, særlig for eksportindustrien på Raufoss. Dette er også en viktig veg for regionale arbeidspendlere, samtidig som den har stor lokaltrafikk, særlig rundt Gjøvik og på Hadeland. Trafikkanalysen viser at strekningen fra Gjøvik til Mjøsbrua kan ha størst behov for rask utbygging, fordi en ferdig utbygget E6 nordover fra Hamar vil generere mer trafikk på den nordlige delen av rv. 4.

Aktuelt for fylke(r): Innlandet