Mange syklister opplever utrygge og farlige situasjoner i trafikken, for eksempel når syklisten havner i kjøretøyets blindsone.

I dette pilotprosjektet har vi sett på utfordringen med blindsone i tilfeller der kjøretøyet skal svinge til høyre og krysse sykkelfeltet. Slike potensielle konflikter er en utfordring i Oslo, en tettbefolket by med knapphet på arealer og mye trafikk.

Illustrasjonen viser en potensiell blindsonekonflikt mellom en syklist som skal rett fram i sykkelfeltet, og et kjøretøy som skal svinge til høyre. Illustrasjon.
Illustrasjonen viser en potensiell blindsonekonflikt mellom en syklist som skal rett fram i sykkelfeltet, og et kjøretøy som skal svinge til høyre. Illustrasjon: STOR-prosjektet

Pilotprosjektet «Syklister i blindsone» er et avsluttet pilotprosjekt i samarbeidsprosjektet «Smartere Transport i Oslo-regionen» (STOR). Pilotprosjektet startet opp høsten 2018 og ble avsluttet ved årsskiftet 2019/2020.

Les sluttrapport fra pilotprosjektet Syklister i blindsone (PDF)

Hensikt og mål

Hensikten med pilotprosjektet har vært å øke trafikksikkerheten for syklister, og å se på muligheten for at infrastrukturen og kjøretøyet «snakker sammen» når en potensiell konflikt mellom syklist og kjøretøy kan oppstå.

Målet med pilotprosjektet har vært å teste ut hvilken type teknologi som fungerer best til å registrere syklister i sykkelfelt som havner i kjøretøyets blindsone når kjøretøyet skal svinge til høyre. Vi har også sett på hvordan informasjonen kan videreformidles til kjøretøyet. Hypotesen var at varsling inn i kjøretøyet, om at en syklist befinner seg i blindsonen, vil bidra til økt trafikksikkerhet.

Innsikt og erfaringer

  • Det ble ikke gjennomført uttesting i pilotprosjektet. Vår innsikt og våre erfaringer baseres på teoretiske evalueringer etter markedsundersøkelse og erfaringer fra andre steder.
  • Det finnes flere teknologier for å registrere syklister, men vår vurdering per nå er at kamera er den beste fordi den er fleksibel for montering, utvikling og registrering.
  • Flere markedsaktører ønsker å utvikle en blindsoneregistrering og varsling, men ingen av de vi har vært i kontakt med har en ferdig løsning for dette formålet per nå.
  • Det finnes lignende pilotprosjekter i Sverige, Danmark og Tyskland som vi kjenner til (se kapittel 4.3 i sluttrapporten (PDF) og kildelisten på side 30).
  • EU kommer med krav om kjøretøymonterte kamera på alle nye tunge kjøretøy fra 2022, og krav om ettermontering på resterende kjøretøy fra 2025.
  • På grunn av EU-krav om kjøretøymonterte kamera, kostnaden ved å installere kamera i mange kryss, og at teknologien i kjøretøy stadig blir bedre, vurderer vi det slik at det ikke er hensiktsmessig å teste registrerings- og varslingsutstyr i infrastrukturen.
  • Basert på våre vurderinger ser vi andre bruksområder hvor veimonterte kamera kan fungere.

Dette pilotprosjektet tok utgangspunkt i en hypotese om at varsling inn i kjøretøyet, om at en syklist er på vei inn i eller befinner seg i blindsonen, vil bidra til økt trafikksikkerhet.

Konklusjonen er at installasjon av registrerings- og varslingsutstyr kanskje ikke er hensiktsmessig likevel. Årsaken er sammensatt, men de viktigste grunnene er at:

  • EU kommer med krav om kjøretøymonterte kamera for tunge kjøretøy,
  • det er kostbart å installere utstyr i mange kryss,
  • teknologien for blindsoneregistrering på mindre kjøretøy blir stadig bedre,
  • det er fortsatt langt fram til at alle kjøretøy kan ta imot meldinger fra infrastrukturen og vise disse på en hensiktsmessig måte i kjøretøyet.

Pilotprosjektet har satt fokus på utfordringen med blindsone, både internt i Statens vegvesen, og eksternt blant våre samarbeidspartnere i STOR-prosjektet. Vi vet også at det er en problemstilling som det jobbes med andre steder i Norden og Europa. Det er samlet mye nyttig erfaring, men også et sett med begrensninger med tanke på å gjennomføre tiltak i nærmeste framtid.

Annen nyttig erfaring er at, parallelt med at prosjektet ser at informasjon inn i kjøretøyet er framtiden, ser vi samtidig at erfaringer fra andre installasjoner tilsier at fysisk monterte signaler og/eller lys i vegbanen har en positiv effekt for trafikksikkerheten (se kapittel 4.3 i sluttrapporten (PDF)).

Mulige framtidsutsikter

  • Vurdere bruk av anbefalt registreringsteknologi med tilhørende varsling på steder der kjøretøymontert teknologi ikke kan oppdage syklisten.
  • Teknologien som tilbys trenger tilpasning til hver enkelt case, og en anbefalt framgangsmåte er derfor å inngå en FoU-avtale med en relevant leverandør.
  • Statens vegvesen kan, som byggherre, sette krav til blindsoneregistrering ved våre byggeplasser.