Trafikklysassistanse (TLA) handler om at det nærmeste signalanlegget kommuniserer med kjøretøyet og deler signalstatus og planlagte signalskifter.

Tenk deg at du kjører mot et lyskryss der lyset er rødt. Du følger fartsgrensen og håper at trafikklyset skifter til grønt slik at du slipper å bremse og stoppe. Lyset forblir rødt helt fram til du har stoppet kjøretøyet, da skifter det til grønt. Irriterende, ikke sant? Med TLA-teknologi kan vi få bedre trafikkflyt og trafikkavvikling i lyskryss ved at kjøretøyet gir en anbefalt hastighet inn mot lyskrysset for å treffe den grønne bølgen.

Det kan finnes ulike løsninger på hvordan TLA kan bli framstilt inne i bilen visuelt, men denne illustrasjonen viser for eksempel at det røde lyset vil vare i 4 sekunder. Dersom kjøretøyet opprettholder en hastighet mellom 40 og 60, vil kjøretøyet treffe en «grønn bølge» uten å måtte stoppe.
Trafikklysassistanse - TLA-illustrasjon

TLA-piloten i Oslo: Hensikt, mål, erfaringer og fremtidsutsikter

Pilotprosjektet Trafikklysassistanse (TLA) er et avsluttet pilotprosjekt i regi av samarbeidsprosjektet «Smartere Transport i Oslo-regionen» (STOR). Pilotprosjektet startet opp sommeren 2018 og varte fram til sommeren 2019. Pilotprosjektet har gitt god læring om TLA-teknologi, dens modenhet i dag, og dens potensielle nytte i fremtiden.

Hensikt og mål

Hensikten med TLA-pilotprosjektet i Oslo var å finne fram til løsninger, i samarbeid med næringslivet, som kunne øke både trafikksikkerheten og trafikkavviklingen i Oslo. Mer konkret handlet det om å teste TLA-funksjonen i et utvalg signalanlegg i byen, og undersøke spesielt «treffsikkerheten» på forventede signalskifter i signalanleggene. Pilotens mål var å oppnå en stabil og presis kommunikasjon mellom signalanleggene og kjøretøyet, samt å lære hvordan Statens vegvesen kan bidra til å standardisere denne type teknologi. I tillegg går utviklingen innen selvkjøring i et raskt tempo, og kommunikasjon mellom infrastruktur og kjøretøy kan være en viktig brikke i denne teknologien.

Erfaringer fra Oslo

  • TLA kan gi noe økt komfort for sjåfør.
  • For å oppnå full effekt av TLA (se listen nederst) må løsningen rulles ut i et stort antall kjøretøy.
  • Upresis GPS-posisjon svekker effekten av TLA betraktelig.
  • For at TLA skal fungere i Oslo må den håndtere trafikkstyrte signalanlegg.
  • TLA kan p.t. ha større effekt i selvkjørende kjøretøy enn førerstyrte kjøretøy.

I første fase av pilotprosjektet var fokuset på datakvalitet og selve kommunikasjonen. Den første testingen ble gjennomført i tidsstyrte signalanlegg i Oslo, i Bjørvika og på Majorstua. I kjøretøyet satt tre representanter fra Statens vegvesen som jobber med pilotprosjektet. Dette er signalanlegg hvor signalskiftet styres av gitte tidsintervaller. Selve TLA-kommunikasjonen mellom tidsstyrte signalanlegg og kjøretøyet var god. Men kjøretøyet hadde ikke innebygd TLA-funksjon, og som erstatning ble det brukt en iPad som kunne kommunisere med signalanleggene. Denne iPaden hadde ikke eget SIM-kort, og måtte derfor synkroniseres med en mobiltelefon for å kommunisere med signalanleggene. Selv om TLA-løsningen i seg selv var god i tidsstyrte signalanlegg, ble testen i Bjørvika (Dr. Eufemias gate) noe utfordret av mobiltelefonens upresise GPS-posisjonering. I Dr. Eufemias gate er det mange lyskryss etter hverandre, og med upresis GPS-posisjon kunne programmet slite med å forstå ved nøyaktig hvilket lyskryss vi var ved. Å teste GPS-posisjonen mtp. TLA var imidlertid ikke et mål i piloten, og det ble derfor vurdert som at GPS-en på mobiltelefonen var tilstrekkelig for å teste TLA i tidsstyrte signalanlegg i Oslo, i denne omgang.

I neste fase av pilotprosjektet ønsket vi å teste TLA-kommunikasjonen i trafikkstyrte signalanlegg. Til forskjell fra tidsstyrte, som baseres på gitte tidsintervaller, er trafikkstyrte signalanlegg dynamiske og påvirkes av trafikkbildet på stedet (f. eks når en fotgjenger trykker på knappen for å gå over veien, eller at en buss ber om prioritering inn mot et lyskryss). Det er også slike signalanlegg man har flest av i Oslo, og det var derfor ønskelig å teste en TLA-funksjon som også kunne fungere i trafikkstyrte signalanlegg. Utviklingen av denne type TLA-funksjon trakk ut i tid og vi valgte å avslutte piloten i Oslo. Statens vegvesen i Trondheim fortsetter oppfølgingen og testing av TLA.

Uttestingen av TLA viste også at løsningen kan gi økt komfort for sjåføren, dersom kjøretøyet står fremst i et lyskryss og venter på grønt lys. Når sjåføren hadde nøyaktig informasjon om hvor lenge signalet ville forbli rødt, kunne han/hun bruke sekundene til å manøvrere radioen og snu seg rundt til medpassasjerene som holdt en samtale. Dersom kjøretøyet havnet lenger bak i køen ved et rødt signal, var det ikke like nyttig å vite signalets status ettersom vi uansett var avhengig av trafikkavviklingen til bilene foran i køen. Hypotesen er i så måte at TLA kan være nyttig for hele trafikkbildet dersom alle kjøretøy har TLA-funksjonen.

Pilotprosjektet tror også at TLA i selvkjørende kjøretøy kan ha stor nytteeffekt på sikt og at dette kan bli aktuelt senere.

Mulige framtidsutsikter

Her er eksempler på hypoteser og mulige gevinster TLA-teknologi kan gi for framtiden:

  • Kjøretøy kan avpasse hastigheten automatisk inn mot lyskryss.
  • Kjøretøy kan stoppe motoren automatisk ved rødt lys.
  • Kjøretøy kan starte motoren automatisk ved grønt lys.
  • Lyskryss som tilpasser seg trafikken i sanntid og kan aktivere separate tjenester som viser omkjøring ved ulykker eller andre hendelser.
  • Trafikanter kan få optimalisert rutevalg fra GPS.
  • Ved selvkjøring kan fysiske trafikklys erstattes med virtuelle trafikklys.