Artikkelen er fra 2013, og innholdet kan være utdatert.

Tønsbergs Blad har i dag en kronikk av avdelingsdirektør Tore Kaurin og prosjektleder for KVU Tønsberg Morten Ask. De skriver at "i en konseptvalgutredning er det viktig å løfte blikket, slik at transportløsningene blir robuste for framtiden".

KVU Tønsberg, hva er det?

Statens vegvesen arbeider med en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Tønsberg-området. En KVU er en statlig faglig utredning for å sikre at den rette prinsipielle løsning blir valgt.

I en slik utredning er det viktig å løfte blikket slik at løsningene blir robuste for framtiden.  Utredningen gjennomføres i samarbeid med kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke, Vestfold fylkeskommune og Jernbaneverket. Organisasjoner, interessegrupper og andre involveres også i arbeidet.

Flere viktige behov
Det er særlig to behov i Tønsberg-regionen som er så viktige at de legger føringer for valg av løsninger.

Det ene er en robust fastlandsforbindelse, slik at folk på Nøtterøy og Tjøme kan føle seg trygge på at de kommer seg på jobb, får handlet osv., og at kritiske samfunnsfunksjoner og næringsliv kan fungere hele døgnet året rundt. Det andre er at regionen har behov for et mer miljøvennlig transportsystem. Med den sterke veksten i området blir det store klima- og trafikk-utfordringer. I tillegg har Tønsberg-regionen viktige behov knyttet til sentrumsutvikling og til å ivareta de viktige natur- og kulturverdiene i området.

Ulike løsninger utredes
Når vi utvikler konseptene lager vi noen prinsipielt forskjellige løsninger før vi analyserer disse i forhold til måloppnåelse, samfunnsøkonomi og andre konsekvenser. Deretter kombinerer vi konseptene for å optimalisere de positive virkningene. Det er sjelden slik at en løsning løser alle problem. Vanligvis er det en kombinasjon av flere ulike tiltak som må til. De ulike prinsipielle konseptene som vurderes i utredningen er:

  1. Nullalternativet, der man ikke gjør noe. Dette alternativet er ikke et reelt alternativ, men er med som noe å måle de andre alternativene mot.
  2. Små tiltak, der vi vurderer tiltak for å forbedre framkommelighet for buss, småutbedringer for eksempel av kryss, sykkelveger osv.
  3. Begrensede utbyggingstiltak, som Presterødkrysset, Hogsnesbakken, Teie osv.
  4. Ny Nøtterøy-forbindelse over Vestfjorden.
  5. Ny Nøtterøy-forbindelse Kaldnes – Smørberg, (også med tunnelløsning fra Teie).
  6. Teie-Korten (tunnel under byfjorden).
  7. Ny bru/tunnel i nærheten av nåværende Kanalbru og utbedring av ringveien mellom Kilen og Mammutkrysset.
  8. Kollektivkonsept, tiltak kun basert på å styrke kollektivtrafikken.
  9. Sykkelvegkonsept, tiltak kun basert på å øke antall gående og syklende.

Disse ulike løsningene er kommet fram gjennom en bred prosess med bl.a. kommunene og interesseorganisasjoner. I løpet av vinteren skal vi arbeide med å finne en faglig anbefaling basert på kombinasjoner av løsningene. De ni ulike løsningene og eventuelt kombinasjoner av disse skal analyseres i forhold til samfunnsnytten, økonomi, måloppnåelse og hvilke andre virkninger de ulike løsningene gir samfunnet.

De ulike konseptene blir analysert med flere forskjellige faglige verktøy. Et eksempel på dette er at transportmodeller skal gi svar på hvordan trafikken utvikler seg med hensyn til vekst og hvor de vil velge å kjøre samt hvilket transportmiddel (bil, buss, sykling) som blir benyttet. Dette gir oss en ide om hvilke utfordringer vi står overfor.

Flere analyser
Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse som deles i en del om konsekvenser som det kan settes en kostnad på, og en del som det ikke kan kostnadsberegnes. Eksempler på slike konsekvenser vil for eksempel være forbruk av dyrket mark, barrierevirkninger osv.

Analysen om prissatte konsekvenser er en ren kost/nytte-analyse der alle kostnader knyttet til å bygge og drifte vegen samt de konsekvensene vegen får som det er mulig å sette en pris på, settes opp mot den nytten vegen har for samfunnet. Det gjøres også en vurdering om hvordan de ulike konseptene legger opp til en regional utvikling og om denne utviklingen er å regne som positiv eller negativ. I tillegg gjøres det en risiko- og sårbarhetsanalyse for å se på samfunnssikkerheten knyttet til de ulike løsningene.

Resultater i løpet av våren
Resultatene av de ulike analysene kommer utover vinteren og våren. Dette vil gjøre det enklere å si noe om hvilke alternativer som kommer godt eller dårlig ut.  Fram til det har vi ingen kvalifisert formening om hvilke alternativer som er bra eller dårlige.

KVUen skal etter planen være ferdig til sommeren. Den sendes da til Samferdselsdepartementet. Deretter sendes den ut på åpen høring parallelt med at det gjennomføres kvalitetssikring av rapporten (KS1). Rapporten, høringen og KS1-rapporten danner grunnlaget for et regjeringsnotat som er det endelige valg av konseptuell løsning.  Samtidig avgjøres det om man skal gå videre med arbeidet.

Parallelt med KVUen gjennomfører Statens vegvesen en såkalt mulighetsstudie. I korthet går det ut på å sjekke grunnlaget for bompengefinansiering. Dette er et oppdrag som de berørte kommunene har bedt oss om å utføre.

Fint med engasjement
Gjennom leserinnlegg er det stilt noen konkrete spørsmål. Vi ønsker ikke å svare på spørsmål om hva vi mener er den beste løsningen. Statens vegvesen har gått inn i dette arbeidet med åpen holdning og tar ikke et faglig standpunkt til valg av løsning før analysene er gjort.

Et av spørsmålene er om det er aktuelt «å anlegge en tilslutningstrasé i tunnel fra Kaldnes» dersom alternativet med tunnel under Byfjorden blir valgt. (Carl Lexow, 2. januar). Svaret er at i dette alternativet vil Kaldnes-området bli tilknyttet vegen med et kryss i dagsone. Løsningen med en tunnel under Byfjorden er i prinsippet den samme som ble utredet i forrige før folkeavstemningen.

Se oppslaget i Tønsbergs Blad.

Tønsbergregionen
To behov er så viktige at de legger føringer for valg av løsninger. Det ene er en robust fastlandsforbindelse, slik at folk på Nøtterøy og Tjøme kan føle seg trygge på at de kommer seg på jobb. Det andre er behovet for et mermiljøvennlig transportsystem. ( Foto: Jorunn Sætre
Aktuelt for fylke(r): Vestfold og Telemark