Artikkelen er fra 2016, og innholdet kan være utdatert.

Harstadpakken inneholder flere tiltak enn det er penger til å bygge, og styringsgruppen ber nå om at Harstad kommune jobber for å finne mer penger til å bygge for.

Totalt skal det investeres om lag 1620 millioner 2016-kroner i Harstadpakken. Listen med prosjekt man ønsker å bygge er lang, og det er ikke penger til å innfri alt.
  
Listen består av prosjekter som Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen har blitt enige om er viktige for å nå hovedmålet med Harstadpakken. Og alle prosjektene har det til felles at de faller innenfor tre hovedkategorier: gang/sykkel, kollektivtrafikk og veg- og næringstransport. I tillegg har en rekke tiltak også et bymiljø- eller trafikksikkerhetsperspektiv

– Pengene strekker rett og slett ikke til så langt som vi skulle ønske. Det vi bygger skal være av god kvalitet og det skal være fremtidsrettet, og da er det ikke rom for å bygge alt som står på lista, sier Marianne Bremnes (Ap), som i tillegg til ordfører er leder av styringsgruppen til Harstadpakken.

– Harstadpakken er en veldig god og fremtidsrettet løsning for byen vår, selv om den nå har litt mindre omfang enn det vi skulle ønske oss. De tiltakene vi har penger til å bygge vil fortsatt sørge for at vi når hovedmålene i pakken, men for å få bygget alt på lista trenger vi mer penger. Derfor har en samlet styringsgruppe for Harstadpakken nå bedt Harstad kommune om å ta initiativ til et videre arbeid for utvidet finansiering, slik at vi får finansiert enda mer av Harstadpakken, forklarer Bremnes.

Styringsgruppen er satt sammen av representanter fra Harstad kommune, med ordfører Marianne Bremnes (Ap) som leder, Troms fylkeskommune med fylkesråd for samferdsel og miljø, Ivar B. Prestbakmo (Sp), og Statens vegvesen ved regionvegsjef Torbjørn Naimak.

Mulige å øke rammen?

Styringsgruppen ber spesielt om at det vurderes om lavere renteutgifter kan være et virkemiddel for å få midler til å gjennomføre flere delprosjekter i Harstadpakken.

– Jeg har tro på at vi kan få til noe her, spesielt siden rentenivået er såpass lavt. Dette gir oss en mulighet til å øke rammene, uten at det fører til høyere bompengetakster, forklarer Bremnes, som tar saken videre til kommunestyret.

Styringsgruppen prioriterer

Parallelt med at det jobbes for å skaffe mer midler, er det foretatt en prioritering av hva som er mulig å få til innenfor rammen på 1620 millioner kroner.

Siden de fleste av de store tunge vegprosjektene i Harstadpakken nå er i byggefase, har styringsgruppen en bedre oversikt over markedspriser/kostnader og hva som er mulig å få til.

De har foreløpig valgt å prioritere slik at man innfrir de viktigste målene i Harstadpakken: en stor satsing på tiltak for gående og syklende, økt kollektivbruk, sikrere og bedre veger og en sentrumstunnel som skal føre til mindre unødvendig trafikk gjennom sentrum.

Prioriterer strekningen mellom Kanebogen og Sama

– Litt forenklet så kan vi si det slik at vi prioriterer tiltakene mellom Kanebogen og Sama, pluss deler av Hagebyvegen. Dermed bygger vi der det monner mest og hvor det gir best nytte for byen og menneskene som ferdes i den, sier Bremnes.

Alt som bygges i Harstadpakken er planlagt etter en nøktern, men god og holdbar standard. Når det som bygges skal vare de neste 40-50 årene, er det ikke rom for billige og enkle løsninger.

Venter med å bygge inntil videre

Inntil man finner mer midler er det det en del prosjekter i ytterkantene av Harstad, som er satt på vent. 

– Ny gang- og sykkelveg sør for Kanebogen, samt ny rundkjøring i Medkila og i Breivika må settes på vent. Avkjøringsrampen ned mot Mercur blir ikke bygget nå, og det samme gjelder planene vi hadde for fortau langs Stangnesveien, gang- og sykkelveg fra Sama til Bergseng og gang- og sykkelveg mellom Åsegarden og Tennvassåsen. Når det gjelder fortau langs Hagebyvegen så vil det bli realisert, men strekningen fra Trondenesvegen og ut blir ikke bygget i denne omgang, forklarer Bremnes.

Kommunale prosjekt

Harstadpakken inneholder også en rekke kommunale prosjekter for gående og syklende. Harstad kommune har ansvaret for å prioritere innenfor disse prosjektene, men heller ikke her er det midler til å bygge alt på listen, og kommunen jobber hele tiden med å justere innholdet slik at det stemmer med midlene man har tilgjengelig.

Reduserer ikke på rammen for kollektivtiltakene

Kollektivtrafikken er en nøkkel til redusert trafikk i Harstadpakken, og i Harstadpakken jobber Troms fylkeskommune for å øke kollektivandelen. Harstadpakken innebærer en stor satsning på buss, og dette blir prioritert nå også.

– For at vi skal nå hovedmålene i Harstadpakken er det avgjørende at flere velger å bruke bussen som fremkomstmiddel. Vi prioriterer derfor å opprettholde rammen for kollektivtiltakene i Harstadpakken, sier fylkesråd for samferdsel og miljø i Troms fylkeskommune, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Må justeres ved behov 

Selv om styringsgruppen i denne omgang har gjort en prioritering, vil det hele tiden være behov for å vurdere og justere omfanget etter hvert som prosjektet går fremover. Blir det nødvendig må styringsgruppen gjøre nye prioriteringer senere.

Kanebogen-krysset er det mest trafikkerte krysset i Harstad, og vil få bedre fremkommelighet når arbeidet står ferdig til høsten. Her ser vi formen på det det som blir undergangen for gående og syklende. Foto: Tomas Rolland
Aktuelt for fylke(r): Troms og Finnmark