Artikkelen er fra 2020, og innholdet kan være utdatert.

Lasse Lehre i Viken Høyre forteller halve historien og knapt nok det om Statens vegvesen og riksveg 4. La meg få lov til å fortelle resten.

Av utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, Statens vegvesen

 

Nye veier har vært svært flinke til å bygge eget omdømme som en effektiv planlegger og utbygger av nye veger. Så mange vegstrekninger har veiselskapet ikke fått bygd ennå, og planleggingen har i all hovedsak Statens vegvesen stått for, skriver utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik. (Foto:Knut Opeide/Statens vegvesen)

 

La oss være enige om en ting. Utbyggingen av riksveg 4 har skjedd stykkevis og delt. Det er ikke unikt for riksveg 4. Det er skrevet bøker om den stykkevis og delte utbyggingen av riksvegnettet i Norge. Den viktigste årsaken til dette er politiske føringer og prioriteringer. I mange 10-år nådde ikke vegprosjekter opp i kampen om knappe økonomiske ressurser. Da ble det en kilometer her, 800 meter der, og kanskje noen kilometer et annet sted.

Nullvisjonen

I 2001 vedtok Stortinget Nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Med den ble det større aksept for økte vegbudsjetter. I løpet av noen år planla og bygde Statens vegvesen lange og helhetlige strekninger på E6 og E18 i Østfold, Vestfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Utfordringen med årlige bevilgninger over Statsbudsjettet ble løst ved at fylkeskommunene garanterte for lån gjennom bompengeselskapene. Arbeidet med Ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim er heller ikke av ny dato. Utbyggingen av veger med midtrekkverk har vært et viktig bidrag til nedgangen i drepte i trafikken fra 275 i 2001 til 109 i 2019. Lehre er derfor svært upresis når han skriver at det er noe nytt at Vegvesenet ønsker å bygge helhetlig.

Ingen ønsker om ny rv. 4 hele vegen

I årene etter vedtaket om Nullvisjonen samlet politikere og næringsliv i Hedmark og Oppland seg om «Lottorekka» 2,4,6 og 16. Lehre har gått tilbake i dokumenthistorien og funnet ut at Vegvesenet ikke har jobbet for en helhetlig utbygging av rv. 4 de siste 18 årene fra Oslo til Mjøsbrua. Det er helt riktig, men det var heller ingen kommuner, fylkeskommuner eller andre som har bedt oss om å gjøre det. Innlandet prioriterte E6 øst for Mjøsa.

Vegvesenet sendte i 2016 KVU med en langsiktig plan om ny veg og jernbane mellom Mjøsbrua-Jaren til samferdselsdepartementet.

Vegbyggere og omdømmebyggere

Lehre mener Nye veier har vist en enorm gjennomføringsevne på en rekke strekninger rundt om i landet. Nye veier har vært svært flinke til å bygge eget omdømme som en effektiv planlegger og utbygger av nye veger. Så mange vegstrekninger har veiselskapet ikke fått bygd ennå, og planleggingen har i all hovedsak Statens vegvesen stått for.

Utbyggingen begrenser seg til to delstrekninger på E18 sør for Porsgrunn og Arendal, og to delstrekninger på E6 i Hedmark fra Kolomoen og fram til Brumunddal. Strekningen i sør ble bygd i normalt tempo.

I Hedmark bygde Vegvesenet 39 kilometer E6 og dobbeltspor på Dovrebanen med til sammen åtte kilometer tunnel. I tillegg bygde vi 22 kilometer lokalveg og 21 kilometer sykkelveg. Vegvesenet brukte 30 måneder på den 22 kilometer lange motorvegen inkludert fire kilometer med tunnel og en konkurs. Fellesprosjektet hadde et budsjett som var 50 prosent større enn E6-prosjektet fra Kolomoen til Moelv. På resten av strekningen Gardermoen-Kolomoen bygde vi en kilometer ny E6 i måneden. Dette gjorde vi en milliard kroner under budsjettet.

Streker på et kart

Det er finansieringsmodellen som gjør at Nye veier kan sette streker på et kart å vise fram potensiale for mer effektive veger. Ordførere og næringsliv langs rv. 4 har vært flinke til å samle seg om en helhetlig planlegging og utbygging av rv. 4.

I arbeidet med ny NTP 2022-2033 legges det også opp til at Statens vegvesen kan jobbe med å prioritere lengre strekninger. Slik kan vi bygge ut de deler som har størst nytte for trafikanten først. Nettopp derfor har Statens vegvesen fått laget to uavhengige rapporter som viser potensialet for en helhetlig utvikling av rv. 4. Vi jobber med flere slike verdianalyser på andre strekninger. Vi har startet arbeidet med flere planer på strekninger Gjøvik sør-Mjøsbrua. Dette arbeidet hviler på riksvegutredningen fra 2019 som viser vei fra Mjøsbrua og helt inn til Oslo.

Nye Statens vegvesen ble omorganisert 1.1. 2020. Jeg er leder av den landsdekkende utbyggingsdivisjonen. Jeg har ansvaret for 150 riksvegprosjekt over hele landet, og en rekke prosjekt i byområdene. Statens vegvesen er tungt inne i arbeidet med Oslo pakke 3. Det trengs mer enn streker på et kart når man skal føre trafikken fra rv. 4 inn i Oslo.

 

 

 

Aktuelt for fylke(r): Innlandet, Viken