Statens vegvesen måtte ta hånd om store mengder alunskifer fra tunnelene som ble sprengt ut forbi Gran sentrum da ny riksveg 4 ble bygget.

Alunskifer og miljørisiko

Alunskifer og andre svarte skifrer inneholder svovelkis som i kontakt med luft og vann kan reagere til svovelsyre. I tillegg har skiferen ofte et høyt innhold av tungmetaller sammenlignet med andre bergarter. Utsprengt alunskifer inneholder ofte mye finstoff. Når dette kommer i kontakt med oksygen fra luft og vann forvitrer massene. En konsekvens av dette kan være sur avrenning og en akselerert utlekking av uran og andre tungmetaller dersom en gjør feil valg. Det er derfor knyttet strenge krav til lagring av alunskifer.

Tidligere har alunskifer blitt kjørt til godkjent deponi på Langøya i Vestfold. I forbindelse med utbyggingen av riksveg 4 på Gran var det så store mengder alunskifer at lokal lagring ble sett på som det eneste økonomisk forsvarlige. Statens vegvesen fikk på bakgrunn av detaljerte forundersøkeIser av geologiske, geotekniske og hydrologiske forhold, tillatelse fra Miljødirektoratet og Statens strålevern til å nyttiggjøre alunskiferen lokalt på anleggsområdet som masseutskifting under ny veg. Skiferen ble lagt ned i et myrområde etter at torv og bløte marine avsetninger ble gravd ut ned til ca. 20 meter under terreng.  Samtidig som alunskiferen brukes i vegunderbyggingen, må den lagres på en måte som forhindrer forvitring og utlekking av grunnstoffer som i for høye konsentrasjoner vil karakteriseres som forurensing. Den er derfor lagt ned under grunnvannsnivå i oksygenfattig miljø.  En slik løsning med lokal lagring under et permanent vannspeil har aldri tidligere blitt gjennomført, og derfor var det mye forarbeid som måtte gjøres før miljømyndighetene ga Statens vegvesen den endelige tillatelsen til slik lokal lagring i 2013.

Pilotprosjekt som ga mye ny kunnskap

For å få til en trygg gjennomføring av prosjektet var det behov for oppbygging av kompetanse og samarbeid mellom interne og eksterne krefter innen geologi, miljøgeologi, hydrogeokjemi, hydrologi og geoteknikk og biologi. I forbindelse med prosjektet er det skrevet flere vitenskapelige rapporter og mange masteroppgaver.

En vesentlig forutsetning for å lykkes med pilotprosjektet var å finne egnede grenseverdier og egnet verktøy for klassifisering av ulike typer svartskifer, sier prosjektleder Anne Brit Moen i Statens vegvesen. Vi tok i bruk felt-analyseverktøyet håndholdt XRF for å identifisere og klassifisere ut potensielt syredannede skifer fra annen svartskifer under driving. Klassifiseringen baserte seg på ett sett av interne grenseverdier for når skiferen var deponipliktig. Grenseverdiene ble satt av SVV i felleskap med ekstern ekspertise. Klassifiseringsmetoden var vellykket og gav en rask og trygg gjennomføring av prosjektet, og er allerede benyttet på flere andre SVV prosjekter. Prosjektlederen i Prosjekt Vestoppland sier at en av hovedmålsetningene ved oppstarten i 2010 var også å vinne ny kunnskap som kunne bli til nytte for andre i bransjen, og for miljømyndighetene. Prosessen har vært ressurskrevende, men svært lærerik og har gitt mange interessante resultater, forteller Anne Brit Moen.

Erik Endre i Structor Geomiljø (tidligere NGI) har vært involvert i hele prosessen og sier at nybrottsarbeidet på Gran har gitt mye ny og viktig kunnskap innen faget. Prosjektet har gitt særlig viktig kunnskap om vannets kjemiske påvirkning i kontakt med de lagrede massene. Grunnvannets gunstige kjemi samt målingene av kjemiske endringer i anleggsperioden er nøkkelinformasjon. De kjemiske analysene av de ulike svarte- og grå leirskifrene i prosjektet er med å danne grunnlag som referanseanalyser for Veilederen for identifisering og karakterisering av slike bergarter, utarbeidet i regi av Miljødirektoratet i 2016. Metoden der en benytter bl.a urankonsentrasjoner som erstatning til andre tidkrevende metoder for måling er helt nødvendig for oppfølging under anleggsgjennomføring. Det har også blitt godkjent to nye mottak for alunskifer de siste årene som har hatt god nytte i grunnlag og referanseverdier fra Gran.   

I Miljødirektoratet sin tillatelse til lokal lagring av alunskifer ble det stilt som krav at det skulle utarbeides en sluttrapport. I rapporten som nå er sendt Miljødirektoratet beskrives erfaringer gjort både i planfasen, gjennomføringsfasen og driftsfasen. Rapporten kan i sin helhet lastes ned under.

Resultater fra miljøoppfølgingen

Gjennom anleggsfasen ble elva Vigga som renner forbi masselageret overvåket med vannprøver, passive prøvetakere og kontinuerlige målinger av pH og turbiditet (suspendert stoff). Vigga viste generelt lave konsentrasjoner av metaller, og undersøkelser av fisk og passive prøvetakere viste at det var lav risiko for negative skadevirkninger av opptak av metall fra vannfasen.

Vegen videre

Statens vegvesen har satt i gang et overvåkningsprogram som gjennom de neste tre årene skal følge opp masselageret og nærliggende vannresipienter med blant annet vannprøver. Flere overvåkningsbrønner er etablert både i og utenfor masselagerets grenser for å måle grunnvannsnivå og vannkjemi. Det er også satt ut setningsmålinger i masselageret. Resultater fra overvåkningen vil gi mer kunnskap om lagringsforholdene i masselageret. Etter tre år skal det skrives en ny statusrapport for masselageret på Gran.