Det har skjedd flere ganger under bygging av Eiganes- Hundvåg- og Ryfylketunnelen, og vann som kommer ut av fjellet kan også føre til at fremdriften ikke er like god. Men det blir ikke vann i veibanen når vi åpner for trafikk, for taket og veggene blir tettet med veggelementer og sprøytebetong i taket. Under ligger det en brann- og vannsikker duk.

– Ved bygging av tunneler blir det utført undersøkelser for å lokalisere vannførende partier i fjellet som skal sprenges ut. Er det mye vann fører det til at fremdriften ikke blir like god som planlagt. Ryfylketunnelen fra Solbakk er nå inne i en sone med vannlekkasjer, forteller seniorgeolog Øyvind Riste.

Han forklarer at undersøkelsene er sonderboring som er lange hull, 24–27 meter, som blir boret fra tunnelstuffen, som er arbeidsfronten som hele tiden sprenger seg fremover.

Er det vann i bergmassen som skal sprenges ut, vil det renne vann ut fra sonderhullene.

– Mengden vann som lekker ut fra sonderhullene blir målt. På forhånd settes det krav til den maksimale mengden vann som kan renne ut av sonderhullene før det må iverksettes tiltak for å tette lekkasjene. I Solbakktunnelen blir det for hver 16. meter tunnel som sprenges boret 4 sonderhull med lengde 25 meter. Dersom det lekker mer enn 2 liter per minutt ut fra ett av disse hullene eller det lekker mer enn 5 liter per minutt fra alle fire hullene samlet, må det utføres tiltak for å tette lekkasjene før tunnelen sprenger seg gjennom berget. Det blir da pumpet inn tyntflytende sement for å tette de vannførende sprekkene i fjellet, sier Riste.