På riksveg 13 mellom Hjelmeland og Nesvik i Rogaland skal verdens første hydrogenelektriske ferje bringe trafikanter raskt og miljøvennlig over fjorden. Statens vegvesen bygger nye ferjeleier på hver side av fjorden. Under byggingen av nye ferjeleier måtte prosjektet ta i bruk nye metoder da fjellet under vann er i bratteste laget.

– Fjellet er voldsomt bratt på Nesvik-sida, og det fortsetter ned på store dybder, forteller prosjektleder Livar Thomassen i Statens vegvesen.

– Det ga oss store problemer med å få ansatt pelene. Vi fikk aldri noen god vinkel til å sette dem inn i fjellsiden. Du kan se for deg når du skal slå inn en spiker. Du kan ikke ha for bratt vinkel mot veggen fordi da vil den bare skli, forklarer Thomassen.

Ferjekaier Hjelmeland og Nesvik Undervannsdrone bilde 4Bildet tatt med undervannsdrone brukt ved bygging av ferjekaier. Foto: Statens vegvesen

Dypeste som er boret i sjøen

Ekstra vanskelig ble det på grunn av den store dybden. Hele femti meter under overflaten, og fra peleflåten skulle pelene borres inn i den bratte fjellskråningen.

– Vi var klar over at det antakelig er det dypeste som er boret i sjø her til lands, med en pele dimensjonen på 1016 mm, men entreprenøren mener det antakelig er det dypeste som er boret i verden også. Når det blir så langt fra peleflåten og ned til innfestingen, som i tillegg er vanvittig bratt, blir det vanskelig. Pelene vil skli av fjellet, og en får problem med å få ansett på dem.

Ferjekaier Hjelmeland og Nesvik Undervannsdrone bilde 5Undervannsdrone. Foto: Statens vegvesen

Prosjektlederen og han kolleger vurderte flere løsninger. Et alternativ var å bruke dykkere og sprenge ut små hyller.

– Vi kunne gjort det, naturligvis. Men dykkere som skal arbeide på så store dyp ville trengt dykkerklokke/trykkammer for dekompresjon. Det er en stor risiko og stor kostnad, sier Thomassen.

Hva med å fylle på stein?

– Vi så på den geologiske rapporten at det ville blitt som en dråpe i havet. Det går 150 meter rett ned der. Det kunne vi ikke gjøre, forklarer prosjektlederen.

Undervannsdrone ble øynene under vann

Etter hvert kom ideen flyvende: Kanskje de kunne bruke undervannsdrone til å se etter utspring og fester i nært område til der koordinatene var satt? Kunne de finne et egnet sted til å sette pelene ned på?

– Vi tenkte jo at vi ble nødt til å se litt med egne øyne. Om det var noen form for hyller, eller noe i terrenget vi kunne bruke for å få pelene på plass. Da skaffet vi oss undervannsdronen. Med denne fikk vi bilder og film som var til hjelp for å se på terrenget med egne øyne, og ikke bare se på det geologiske kartet hvor koordinatene for pelen er plottet inn. Med kameraet på dronen kunne vi plutselig se «joda, om vi flytter pelen en meter til høyre eller venstre, så er det et lite utspring. Der kan vi muligens få ansatt den!».

Ferjekaier Hjelmeland og Nesvik Undervannsdrone bilde 3Bildet tatt med undervannsdrone brukt ved bygging av ferjekaier. Foto: Statens vegvesen

Med kollega Ole Vagle som dronepilot på peleflåten, kunne prosjektet skride frem, uten at prosjektet ble fakturert med alt for mye venting som også slo positivt ut økonomisk, selv i møte med bratte fjellsider i dype fjorder.

– Vi hadde vel greid oss uten også, men det er ikke tvil om at denne enkle undervannsdronen hjalp oss. Det løste veldig mye for oss, og ikke er dette dyr teknologi. Det er en helt grunnleggende undervannsdrone som kan styres, og som har kamera.