Statens vegvesens samfunnsoppdrag er å utvikle og tilrettelegge for et trygt, fremtidsrettet, miljøvennlig og effektivt transportsystem i 2050.

I hele landet har vi viktige riksveier der Statens vegvesen skal ivareta hensynet til fremkommelighet, forutsigbarhet for næringstransport og samfunnssikkerhet og beredskap.

Porteføljen av veiprosjekter på riksveinettet i perioden 2022-2027 knytter bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen slik at befolkningen og næringslivet når sine destinasjoner raskere og kan samhandle bedre, med økt forutsigbarhet. Vi følger opp nullvisjonen for drepte og hardt skadde gjennom veiprosjekter og tiltak som reduserer ulykker på veien og øker sikkerheten for fotgjengere og syklister. I byvekstavtalene legger vi sammen med kommuner og fylkeskommuner til rette for at veksten i persontransport ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken, men tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Vi bygger i hele landet

Norgeskart med markering av tiltak i gjennomføringsplanen
Kart som viser investeringer i perioden 2022-2027. Illustrasjon: Visuell kommunikasjon, Statens vegvesen.

 

Portefølje av tiltak

Statens vegvesen gjennomfører en rekke større og mindre tiltak i hele Norge. Tiltakene omfatter bygging av ny vei, utbedringer, skredsikring og tunneloppgraderinger. Vi gjennomfører også mindre tiltak, for eksempel for å bedre trafikksikkerheten, redusere støy og tilrettelegg for gåing og sykling. Les mer utdypende om det enkelte prosjekt.

Porteføljen av tiltak er dynamisk, og vil oppdateres årlig. Det kan medføre endring av rekkefølge, eller at nye prosjekter kan komme inn på listen, mens andre forsvinner ut. Endelige prioriteringer av veiprosjekter for det kommende året fastsettes først når Stortinget vedtar statsbudsjettet.

Her kan man se kart over tiltakene som åpner i perioden 2022-2027 og tiltak som starter før 2028, men åpner i perioden 2028-2033, hvor i landet tiltakene er, og filtrere på korridor, rute, strekning, prosjekt og fylke. Her er også virkninger av prosjektene vist for prosjekter som åpner i 2022-2027. Samlede virkninger fremkommer ved å krysse av for alle 8 korridorer. Merk at virkningene kun fremkommer for prosjekter som det er gjennomført samfunnsøkonomiske analyser for.

Oversikt over tiltak (ArcGIS)

Trinnvis utvikling av riksveinettet

For å møte samfunnets behov, utvikle bo- og arbeidsmarkedsregioner, realisere mer sikker og miljøvennlig vei for pengene, planlegger og gjennomfører Statens vegvesen tiltak over lengre strekninger. Vi har definert 13 strekninger som er høyt prioritert i NTP, og der vi vurderer at det er størst potensial for å øke nytten og redusere kostnadene ved å se flere tiltak i sammenheng. For hver av strekningene skisserer vi en trinnvis utvikling over en lengre periode.

Om 13 utvalgte strekninger

Byområder

Statens vegvesen arbeider på mange områder i byområdene for å legge til rette for sikker og miljøvennlig mobilitet for alle trafikantgrupper.

Byvekstavtalene og belønningsavtalene er politisk forpliktende avtaler mellom kommuner, fylker og staten for de største byområdene. Avtalenes hensikt er at personbiltrafikken ikke skal øke når byene vokser. Målet er at konsekvenser av biltransport som klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Det er per i dag inngått byvekstavtaler med de fire største byområdene: Oslo-området, Bergens-området, Trondheimsområdet og Nord-Jæren. I NTP er det lagt til grunn at det også skal inngås byvekstavtaler med Tromsø, Kristiansandsregionen, Grenland, Buskerudbyen og Nedre Glomma.

I avtalene forplikter partene seg til kombinasjoner av tiltak. Kommunen skal passe på arealbruken og parkeringsreguleringer, fylket skal sikre kollektivtilbudet, og sammen skal kommune, fylke og stat fordele midler til og bygge infrastrukturtiltak som sykkelanlegg, gangtraseer og kollektivfelt. Resultatene måles gjennom en rekke indikatorer som rapporteres årlig eller hvert annet år. Dette omfatter blant annet nullvekstmålet (at personbiltrafikken ikke vokser), parkering, arealbruk og klimagassutslipp.

I NTP er det lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning på totalt 600 mill. kr tidlig i planperioden for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Vestfoldbyen (Larvik, Sandefjord og Tønsberg) og Arendal/Grimstad.

Det er vedtatt bypakker i en rekke byområder som består av tiltak finansiert gjennom kommunale, fylkeskommunale og/eller statlige midler kombinert med bompenger. Disse tiltakene er nærmere omtalt under "veiprosjekter". Flere av bypakkene har mål om redusert personbiltrafikk og bedre miljø. 

I NTP er det lagt opp til en fortsatt sterk satsing på byområdene. Samlet er det forutsatt om lag 43 mrd. kr i statlige midler til byområdene i perioden 2022-2027.

Planleggingsprogrammet

Statens vegvesens utarbeider program for planlegging av veiprosjekter på riksveinettet i henhold til plan- og bygningsloven. Planleggingsprogrammet er utarbeidet for perioden 2022-2027, men er mest detaljert for de fire første årene. Programmet oppdateres årlig i henhold til porteføljeprioritering, statsbudsjettet og politiske prioriteringer. Programmet skal sikre at vi har ferdige planer for å starte bygging av nye prosjekter, og som grunnlag for rullering av NTP.

Prioriteringene i første del av NTP, sammen med utfordringene som er beskrevet for den enkelte korridor og de største byene, danner utgangspunktet for hvilke tiltak som skal planlegges de neste årene.

Bruk av statlig plan etter plan- og bygningslovens §6.4 pågår for følgende prosjekter:

  • E39 Stord – Os (Hordfast): kommunedelplan vedtatt, statlig reguleringsplan pågår
  • E16 Arna – Stanghelle og Vossebanen: statlig reguleringsplan
  • E39 Bokn (Arsvågen) – Sveio: Statlig planprogram E39 Bokn – Arsvågen – Sveio er godkjent for offentlig høring. Statlig kommunedelplan Aksdal – Sveio kan bli utvidet til hele strekningen etter høring av planprogram
  • E10 Fiskebøl –Nappstraumen: statlig planprogram for kommunedelplan

Statens vegvesen vurderer løpende om det er aktuelt å be om statlig plan for ytterligere prosjekter.

Last ned

Tunnelutbedringer

Fornyingsposten brukes hovedsakelig til tiltak for å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften på europa- og riksveier. Forskriften omfatter 309 tunneler som Statens vegvesen har ansvar for. Siden forskriften kom i 2007 er 101 tunneler ferdig utbedret, hovedsakelig på TEN-T-veinettet. Erfaringene viser at kostnadene har vært undervurdert, og restbehov pr 1.1.2022 er vesentlig større enn 11,6 mrd. (2022-kr) som var lagt til grunn i første seksårsperiode i NTP 2022-2033. Det er derfor usikkert når alle tunnelene utenom på TEN-T veinettet er ferdig utbedret.

Forskriften stiller krav til økt brannsikkerhet, nødkommunikasjon og bedre belysning. Kostnadsøkningene følger av alder på tunnelmassen, inkludert elektroteknisk utrustning og generelt forfall i mange tunneler. Trafikkavvikling, og derav urasjonell anleggsdrift, er også kostnadsdrivende. Statens vegvesen vurderer mulige kostnadsreduksjoner og risikovurderer resterende tiltak.
Ved inngangen til 2022 pågår det arbeid i en rekke tunneler på E16 og E39 på Vestlandet. Det er også på Vestlandet og i Nord-Norge det gjenstår flest tunneler som skal oppgraderes.