Ved prosjektering blir det gjort valg og satt forutsetninger som vil påvirke forvaltningen, og det er viktig at dette overføres til bruforvaltningen.

Der det nedenfor er henvist til punkter, er dette punkter i dokumentasjonsoversikten.

Punkt 1 til og med 13 i dokumentasjonsoversikten ivaretar krav til dokumentasjon fra prosjektering i vegnormal N400 Bruprosjektering.

For de aller fleste bruene er det en forholdsvis beskjeden mengde dokumentasjon som kreves. 

Hva skal leveres?

Som bygd-tegninger eller som bygd-modell, beregninger og øvrig prosjekteringsmateriale (punkt 1 og 2) skal alltid arkiveres, se vegnormal N400 Bruprosjektering.

Krav som er ivaretatt i vegnormal N401 Bruforvaltning fylkesveg, retningslinje R411 Bruforvaltning riksveg, retningslinje R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger og veiledning N-V441 Bruinspeksjon behøver ikke gjentas, men det kan med fordel henvises til aktuell vegnormal, veiledning eller retningslinje. De nevnte håndbøkene kalles også i enkelte sammenhenger for «standard prosedyrer i Statens vegvesen».

For mange vanlige betongbruer vil det være «prosedyre for reparasjon/utskifting av lagre» (punkt 4) og «regneark for framtidig innmåling av nivelleringsbolter» (punkt 6) som er aktuelle.

Etterhvert som størrelsen og kompleksiteten på bruene øker, vil antallet punkter som krever arkivering øke. Bruer med fuge skal naturligvis ha «prosedyre for bytte av fugekonstruksjon» (punkt 3) og stålbruer informasjon om «korrosjonsbeskyttelse av stål samt vedlikehold/fornying» (punkt 7). Det skal imidlertid mye til at alle tretten punktene er aktuelle. Ved gjennomlesing av punkt 1 til 13 i dokumentasjonsoversikten og detaljkunnskap om konstruksjonen, vil det i de fleste tilfeller framgå hva som skal arkiveres.

Som bygd- og forvaltningsdokumentasjon