Lekker det vann inn i Oslofjordtunnelen?

Ja, som i alle fjelltunneler. I Oslofjordtunnelen er det i dag en innlekkasje på ca. 10 liter per sekund per 100 m tunnel. Dette tilsvarer totalt 36 kubikkmeter (m3) i timen for hele tunnelen.

Kan det bli oversvømmelse?

Nei. I bunnen av tunnelen er det 3 pumper som veksler på å pumpe ut vannet. Hver av disse pumpene har en kapasitet på 187 m3 i timen.

I tillegg er det et magasin som rommer 2900 m3. Når vi bygger det nye løpet vil vi utvide dette magasinet til 6000 m3.

Pumpene går i gjennomsnitt 8 timer om dagen. Motorene trekker rundt 100 kW per time.

Er tunnelen trygg ved jordskjelv?

Sannsynligheten for at jordskjelv skal forårsake skader i Oslofjordtunnelen er svært liten. Den krysser riktignok forkastningssonen nær Oslofeltet, som er et av de mest aktive jordskjelvområder i Norge, men tunneler er vanligvis lite utsatt. Ved et skjelv er rystelsene gjerne mindre under bakkenivå, derfor oppstår det som regel mindre skader på en fjelltunnel, enn konstruksjoner på overflaten. Slik sett er det tryggeste å være i en tunnel. En tunnel er for øvrig en svært robust konstruksjon også med tanke på rystelser.

Hvor stor trafikk er det i Oslofjord-tunnelen?

Ved åpningen i år 2000 passerte det ca.  3500 biler i døgnet. Etter åpning har trafikken vokst hvert år. I 2016 ble bomstasjonen fjernet, og det ble gratis å kjøre gjennom Oslofjordtunnelen. Dette ga en markant økning.

Trafikkutviklingen i Oslofjordtunnelen 2000–2020

Trafikkutviklingen i Oslofjordtunnelen 2000–2020
Trafikkutviklingen i Oslofjordtunnelen 2000–2020 Foto: Statens vegvesen

Her kan du finne flere data om trafikken: Trafikkdata (vegvesen.no)

Har det vært mange ulykker i Oslofjord-tunnelen?

I perioden 2000 til 2020 er det registrert 15 ulykker med personskade i Oslofjordtunnelen.

Ulykkesfrekvensen i Oslofjordtunnelen ligger på det halve av hva som er normalt for undersjøiske tunneler.

Tabellen under viser det totale antall ulykker som har vært på E134 mellom Vassum og Verpen, den strekningen som omfattes av byggetrinn 2, en strekning på ca. 14 km.

Trafikkulykker med personskade
Ulykker med personskade i perioden 2000-2020
Ulykker med personskade i perioden 2000-2020 Foto: Statens vegvesen

Ulykker med personskade i perioden

2000 - 2020

Person-skade-ulykker totalt

Drepte

Hardt skadde

Lettere skadde

Dagsone mellom Frogn- og Vassumtunnelen

       

Andre ulykker

1

0

0

1

Kryssende kjøreretning

2

0

0

4

Motsatt kjøreretning

4

0

1

5

Samme kjøreretning

1

0

0

1

Dagsone mellom Oslofjord- og Frogntunnel

       

Kryssende kjøreretning

1

0

0

2

Motsatt kjøreretning

3

0

0

5

Samme kjøreretning

4

1

0

4

Utforkjøring

1

0

0

1

Frogntunnelen

       

Motsatt kjøreretning

4

3

0

7

Samme kjøreretning

7

0

0

10

Utforkjøring

1

0

1

0

Oslofjordtunnelen

 

 

 

 

Andre ulykker

1

0

0

2

Motsatt kjøreretning

4

2

2

4

Samme kjøreretning

7

1

0

7

Utforkjøring

3

0

0

5

Vassumtunnelen

 

 

 

 

Samme kjøreretning

1

0

0

2

Totalsum

45

7

4

60

Hvor ofte er tunnelen stengt?

Det største problemet med Oslofjordtunnelen er at den alt for ofte må stenge. Det er ulike grunner til at den stenger, den klart hyppigste grunnen er havari av personbiler, deretter følger gjenstander i vegbanen fulgt av vogntog med problemer. Tunnelen stenger også ved ordinær drift og vedlikehold.

Grafen viser varigheten av stengninger.
Grafen viser antall stengninger.

Hvilke tiltak er gjort i forhold til brannsikring i dagens tunnel, etter brannen 23. juni 2011?

  • Det er bygget 25 nye evakueringsrom, der publikum kan oppholde seg i tilfelle brann og røykutvikling i tunnelen. Det er et rom for hver 250 meter.
  • Innkjøringssonene er skiltet ned til 40 km/t og det er anlagt fartshumper
  • Fartsgrensen er 70 km/t inne i tunnelen
  • Gjennomsnittsmåling med fotoboks i begge retninger
  • Fartsskiltene i tunnelen er variable, slik at fartsgrensen kan justeres ned ved hendelser
  • Det er innført forbikjøring forbudt for tunge kjøretøy i tunnelens midtre felt.
  • «Snu og kjør ut» - skilt er etablert ved hver snunisje med 1500 meters mellomrom. Disse kan aktiveres fra Vegtrafikksentralen ved behov
  • Forbedret kameraovervåkning som gir Vegtrafikksentralen bedre oversikt, også ved stor røykutvikling
  • «Low gear»- skilting som automatisk aktiviseres av høge kjøretøy
  • Det er etablert rumlefelt i tunnelen, og «Low gear» er merket opp i vegbanen flere steder
  • Led-lys som blir aktivisert ved hendelser for å lede folk ut eller til nærmeste evakueringsrom