Hangarbrua i Trondheim kan sette standarden for framtidas aluminiumsbruer
Aluminium er mer klimavennlig enn betong, og «pilotbrua» Hangarbrua som skal bygges i aluminium vil gi nyttig erfaring som kan sette en ny bransjestandard.
-Dersom vi kan bygge fremtidens bruer i aluminium vil det bringe bransjen et stort steg inn i det grønne skiftet, sier prosjektleder Torstein Ryeng fra Statens vegvesen.
Hangarbrua er en ny gang- og sykkelbru som skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon på sykkelrutestrekningen Gildheim-Leangbrua. Lengden på Hangarbrua er 55 meter.
Delstrekningen er en del av den sammenhengende hovedsykkelruta mellom Gildheim og Pirbrua som skal gjøre det enklere for trafikanter i Trondheim å la bilen stå!
-Hovedsykkelruta vil skape en ny hverdag for hele østbyen som nå er inne i en rivende utvikling hvor det blant annet bygges boliger for 10.000 nye innbyggere de neste årene. Det er inspirerende og artig å jobbe med prosjektet, men spesielt med Hangarbrua siden den har potensial til å gi fordeler langt utover vårt prosjekt i Trondheim, sier Ryeng.
Det er Leirvik AS som skal levere aluminiumsbrua. Kontrakten ble signert torsdag 22.juni.
Aluminium – en «klimavinner»
I forprosjektet for Hangarbrua er det utredet to ulike brualternativer, henholdsvis fagverksbru og nettverksbuebru, begge har en spennvidde på 55 meter. Det er brudekket og overbygningen som skal bygges i aluminium. Denne løsningen gjør det også mulig å bygge brua i ett spenn.
-Det vil være en stor fordel for oss at hele brua kan monteres i ett, dermed slipper vi å stanse togtrafikken i lang tid når vi skal montere brua, poengterer Ryeng.
Aluminium har en rekke fordeler, en av de største fordelene er at aluminium ikke korroderer (ruster). Oksidbelegget på aluminium beskytter nemlig mot korrosjon, og dermed trenger man ikke male brua. Dette fører til mindre behov for vedlikehold, noe som sparer både tid og penger. Dersom man har en nærmest vedlikeholdsfri bru som krysser jernbanen betyr det også at det blir mindre behov for å stanse togtrafikken på grunn av vedlikehold eller utbedringsarbeid. Altså en vinn-vinn-situasjon som gir bedre oppetid og flyt i trafikken både for togtrafikken og for trafikantene som skal ferdes over Hangarbrua.
-Aluminiumen i brua kan dessuten inneholde opp mot 70 prosent resirkulert materiale, og er derfor et både klimavennlig og kostnadsreduserende materialvalg, sier Ryeng.
Ryeng lister opp flere, kjente fordeler ved aluminium:
- raskere å bygge
- lavere vekt
- enklere vedlikehold
- lavere kostnader
- materiale med lang levetid (ruster ikke)
- materiale med en stor andel resirkulert materiale
- unike muligheter til å forme og tilpasse seg (reagerer godt på varme)
Trenger mer kunnskap om bruk av aluminium
-Hensikten med å bygge Hangarbrua i aluminium er å få mer erfaring med bruk av aluminium fremfor tre, betong, stål og kompositt. Som nevnt; vi vet at aluminium har en rekke klimavennlige egenskaper, og nå vil vi altså teste denne kunnskapen i praksis. Erfaringene våre vil bli oppsummert i tekniske rapporter som vil bli fritt tilgjengelige for hele bygg- og anleggsbransjen. Dermed håper vi å bidra til å gjøre det enklere, også for andre å vurdere bruk av aluminium i lengre bruer, understreker Ryeng.
Ryeng forteller at Statens vegvesen samarbeider tett med SINTEF og NTNU, hvor Vegvesenet er partner i «SFI Physmet», som er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU. SFI Physmet forsker på fysikalsk metallurgi som fundament for metallindustri, og har som mål å hjelpe norsk metallbasert industri inn i «det grønne skiftet» ved å gå over til mer bærekraftig produksjon og til utvikling og bruk av nye materialer. COWI og Leirvik AS har utarbeidet forprosjektet for Hangarbrua på oppdrag fra Vegvesenet.
-Vi har begrenset erfaring med bruk av aluminium i brukonstruksjoner i Norge, det er ikke bygget aluminiumsbru på riks- og fylkesvegnettet i Norge siden 1995. Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling innenfor aluminiumsteknologien, både når det gjelder sveiseteknologi og materialteknologi, sier han.
Ryeng nevner at Håndbok N400 (Bruprosjektering), «Bibelen» for alle som skal prosjektere bruer, per i dag ikke har egne regler for bruk av aluminium i bru.
-Arbeidet med Hangarbrua vil kunne bidra til etablering av et regelverk som kan brukes i prosjektering og produksjon av fremtidige aluminiumsbruer i Norge, avslutter Ryeng.
Hangarbrua – et navn med historisk sus
Etter en prosess i samarbeid med medlemmer av Lade og Lademoen historielag falt navnevalget på Hangarbrua. Navnet har vært gjennom formell behandling og er vedtatt som offisielt navn på brua. Bakgrunnen for valget er plasseringen i området som tidligere var en del av Lade flyplass.
Navnet Hangarbrua ble foreslått av Odd Hauan som både er historieinteressert Ladebeboer og ingeniør i Statens vegvesen. Hauan kan fortelle at begrepet «hangaren» er kjent for alle som bor på Lade:
Alle som er oppvokst på Lade etter krigen har god kjennskap til Lade flyplass, Ladebekken og hangarområdet. «Hangaren» som vi kalte den er den enkle ideen bak forslaget om å kalle den nye brua for Hangarbrua.
Flyplassen og hangaren ble anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte Trondheim, de hadde nemlig store planer om å realisere visjonen om «Neue Drontheim» - en helt ny by og et maktsentrum i det nye storgermanske riket. Heldigvis ville historien det annerledes, og etter krigen var flyplassen i daglig drift for sivil lufttrafikk helt frem til 1965 da den ble lagt ned. Hele det gamle flyplassområdet ble utbygd til industri- og handelsvirksomhet. Hangaren fungerer i dag som kjøpesenter og eies av et investeringsselskap.
Mer informasjon om Lade flyplass på Wikipedia
Odd Hauan påpeker at prosjektkontoret til Statens vegvesen på Lademoen ligger tett inntil Dora, en massiv ubåtbunker som også ble bygget av tyskerne under krigen. Dora skulle bestå av to bunkere; Dora 1 huser i dag både Statsarkivet, byarkivet for Trondheim og regionalt senter for ABM-utvikling. Dora 2 ble aldri ferdigbygd.
Mer om Dora på Wikipedia.