Tungindustri og de som forurenser mest har kvoter på hva de kan slippe ut.

Nå er det såkalt ikke kvotepliktig sektor - som transport- og landbruksbransjen og mindre industri som må gi gass for å kutte utslipp. 

Klimakur 2030: Slik kan utslippene kuttes

60 tiltak

I Klimakur 2030-oppdraget har regjeringen bedt Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova utrede hvilke tiltak som kan kutte Norges ikke-kvotepliktige utslipp 50 prosent innen 2030, samt å vurdere mulige politiske virkemidler for å få på plass tiltakene

Etter et halvt års jobbing presenterer Klimakur 2030 nå en rapport med 60 tiltak som skal danne grunnlaget for NTP og klimapolitikken.

Varetransporten blir viktig for å nå målene

Elektrifiseringen av personbilparken har kommet langt allerede, og utslippskuttene herfra vil bli store i årene som kommer. Men også godstransporten må bidra for at utslippsmålene skal nås.

-Vi må brette opp armene og gjøre det vi kan for å kutte CO2 og her er Vegvesenet en viktig aktør. Vi forventer at bilprodusentene i løpet av de neste ti årene vil kunne levere nok utslippsfrie varebiler, lastebiler og personbiler. Det vil si at det er mulig å nå NTP-målene om salg av nullutslippsbiler. I tillegg må vi få flere ladestasjoner og bruke økonomiske virkemidler for å få ned utslippene fort nok både for person- og varetransport.

Det sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Les også Hovlands kronikk Klimavennlig veibygging skal lønne seg.

Utslippsfri må lønne seg for transportfirma

-Det må også lønne seg for transportfirmaer å bruke utslippsfrie vare- og lastebiler. Noen godsbiler kjører korte ruter og kan lade på bedriftens område. Disse trenger ikke hurtiglading, og i første omgang er det disse som enklest kan elektrifiseres, mener vegdirektøren.

Tunge biler som kjører langt kan være vanskelige å elektrifisere med dagens batteriteknologi. Der kan hydrogen muligens være et alternativ.

Bedre logistikk og økt effektivisering av godstransporten kan også gi store klimagasskutt. Eksempler er økt tillatt totalvekt og modulvogntog.

Nullvekstmålet gir mindre utslipp

Dagens avgiftssystem gjør at det er lønnsomt for mange å ha elbil. Når flere og flere får positiv erfaring med dette, samtidig som det blir flere ladestasjoner, vil stadig flere se at deres behov kan dekkes med elbil. I løpet av våren vil hele ti prosent av personbilparken være utslippsfri.

Bensin- og dieselbiler kommer til å være i bruk i lang tid framover. Utslippene fra disse kan begrenses ved nullvekstmålet, altså ved at persontrafikken i de ni store byene tas ved sykkel, kollektiv og gange.

Biodrivstoff av avfall og rester

Bærekraftig biodrivstoff som lages av avfall og rester vil ikke belaste verken matjord eller regnskog. For å halvere utslipp fra vegtransporten på en bærekraftig måte, legger Klimakur 2030 opp til å bruke dette. Det er behov for en kraftig økning i produksjonen av slikt biodrivstoff. Etterspørselen etter dette øker i Europa, slik at prisene stadig øker. Dette kan derfor bli et dyrt, men effektivt tiltak.

Fakta klimakur:

  • For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store kutt i utslipp av klimagasser på plass før 2030.
  • I Klimakur 2030-oppdraget har regjeringen bedt Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova utrede hvilke tiltak som kan kutte Norges ikke-kvotepliktige utslipp 50 prosent innen 2030, samt å vurdere mulige politiske virkemidler for å få på plass tiltakene. 

  • I juni skal Statistisk sentralbyrå (SSB) levere en makroøkonomisk analyse av de samlede kostnadene ved 50 prosent utslippskutt.

  • Klimakur 2030 skal nå ut på høring.