Fremtidens trafikkstyring

En viktig del av framtidens transportsystem handler om å få kjøretøy til å virke sammen, og å kunne koble dem sammen. Det innebærer at kjøretøyene må kommunisere med hverandre og med infrastrukturen rundt. I denne piloten lar vi kjøretøy og infrastruktur kommunisere ved hjelp av ITS-G5-teknologi, som varsler om kø og kjøring i motsatt kjøreretning. Prosjektet ligger i et kryss ved E6 i Moss, der det er mye kø og ofte oppstår trafikkfarlige situasjoner.

Patterødkrysset med avkjøring til Moss har stor trafikkmengde og utfordringer med tilbakeblokkering på E6. Kombinert med høy hastighet (110 km/t) på E6 medfører dette risiko for alvorlige ulykker. Dette gjelder også kjøretøy som kjører i motsatt kjøreretning opp på rampene. For å forebygge ulykker og gi trafikantene bedre informasjon vil ITS-G5-løsninger utvikles og testes ut i krysset, samtidig som det installeres tradisjonelt kø-varslingssystem ved hjelp av induktive sløyfer og radar. 

Aimsun er en simuleringsmodell for trafikk. I de fleste større norske byene er det etablert Aimsun-modeller. Normalt brukes modellen for å beregne hvordan trafikken vil utvikle seg noen år frem i tid, gitt ulike trafikk-løsninger. I dette prosjektet undersøker vi om simulering kan gi informasjon til veitrafikksentralene ved å forutse trafikken for den neste timen.

Piloten skal etablere en Aimsun-modell i Bergen som gir et bilde av faktisk trafikk. Modellen skal ved hjelp av simulering kunne vurdere alternative tiltak når det skjer hendelser som påvirker trafikken. Prosjektet har knyttet seg til Vegtrafikksentral vest, og har valgt ut et område som omfatter Damsgårdstunnelen, Løvstakktunnelen samt veinettet rundt.

ITS-piloten er et samarbeid med leverandøren av Aimsun, og vi bruker også Cowi som lokal konsulent. Målet er å evaluere både om modellen gir gode nok råd, og vurdere om konseptet er riktig for Statens vegvesen.

Piloten skal finne ut om vi kan bruke alternative strømkilder for å drifte et system. Piloten skal også finne ut om systemet, LIDAR, kan oppdage saktegående trafikk og kjøretøy som har stanset i problemområder, for eksempel en bratt bakke som Gardeborgbakken på E8.

Vi ønsker en rigg basert på batteri, sol, vind og/eller brenselcelle (Metanol) for å kunne installere low power-sensorer på utfordrende steder uten 230V tilgjengelig.

Piloten skal etablere gode varslingsrutiner og begrense varigheten av kolonnekjøring og stengninger av fjelloverganger på grunn av vanskelige kjøreforhold. Piloten har utviklet en løsning for prediksjon av framkommeligheten over fjelloverganger seks timer fram i tid. 

Målet er å etablere samarbeid med driftsentreprenørene på strekningene, videreutvikling av sensorer på strekningen, og ha ferdig et dashboard for publikum og ferdigtrente ML/AI modeller. Teststrekningene er riksvei 7 Hardangervidda, E10 Bjørnfjell, E6 Dovrefjell og E6 Saltfjellet.

Geohazard Survey from Air - bruke instrumenterte droner for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag i vurderinger av skredfare.

Dette vil gi et bedre bilde på skredfare og hvordan man kan varsle det på et tidlig stadium. Flere aktører, som Sintef, NTNU og NGI, er involvert.

Presise kart og posisjonsbestemmelse er avgjørende for mange moderne ITS-systemer. Kartoppmålinger er imidlertid bare gyldige i en begrenset periode, ettersom globale navigasjonssystemer forholder seg til en teoretisk globus. Når jorda beveger seg, endrer den plassering i forhold til globusen, og dermed er ikke posisjoneringen korrekt lenger.

For å oppnå nøyaktig og presis posisjonering av kjøretøy og objekter langs vegen, må myndigheter, industri og andre relevante aktører forstå og håndtere disse utfordringene.

Piloten skal bidra til mer kunnskap om posisjonsbestemmelse, og sørge for at relevante standarder og metoder blir brukt. På den måten slipper de som kjører på vegene å forholde seg til kompleksiteten i presis og nøyaktig posisjonering i fart.

Utgangspunktet for denne piloten er å vise hvordan informasjon om veirelaterte hendelser som utløser bilberging kan brukes som datakilde for mer målrettet driftsinnsats med sikte på å bedre framkommeligheten på veinettet samt hvordan slike data kan brukes i trafikksikkerhetsarbeidet.

Det er etablert samarbeid med Redgo Norway (Falck Redning), Viking Redningstjeneste og SOS Veihjelp, som er de tre store aktørene på bilberging i Norge. Målet med piloten er å utvikle og demonstrere en dataløsning som vil være to-delt.

• Den første delen har vært å få på plass en tjeneste for utlevering av data bilbergeren trenger for å gjennomføre oppdraget på en effektiv måte (kjøretøyopplysninger og forsikringsinformasjon på ett sted).
• Den andre delen er en løsning for å følge bergingsoppdrag i sanntid; fra innkommende anmodning om assistanse og tildeling og gjennomføring av oppdraget. Ved avsluttet oppdrag blir opplysninger om hendelsen lagt til en database.

I tillegg er det etablert en separat database på nasjonal basis basert på utdrag av bilbergingsselskapenes egne databaser for perioden 2019-2021.

Systemet som er under utvikling er en landsdekkende løsning, og piloten har derfor ikke noen geografisk avgrensning.

Dette prosjektet bygger videre på tidligere prosjekt som etablerte at det er mulig å få ut noe vekt data fra ATK-punktene (Brage). Dette er data som Staten vegvesen pr i dag samler inn men kun bruker deler av i forbindelse med fartskontroller.

I dette prosjektet vil vi se om det er mulig å bruke denne vekt data (vekt i fart(WIM)) for å tilføre data om vekt av transportert gods data til bruk i godsmodeller. TØI har i en tidligere rapport undersløkt og konkludert med at godsmodellene lider av datamangel (TØI).

Prosjektet vil først etablere at det er mulig å differensiere på type godskjøretøy, så vil det bli analysert hvilken feilmargin dataene har, for så å se om det gir godsmodellen bedre data for bedre beregninger.

Prosjektet gjennomføres med Overordnet planlegging og analyse, eksterne eksperter på godsmodeller.

Undersøkelse om det finnes utstyr som kan registrere motorkjøretøy i et snitt, når trafikken går i sakte kø eller står stille. I 2022 gjøres en undersøkelse av hva utstyr og sensorer som finnes på markedet som eventuelt kan løse dette. I 2023 skal vi teste utstyr vi har funnet i undersøkelsen. Testene vil foregå i Trondheim.

Formålet med piloten er todelt:

1. Teste teknologi og utvikle metodikk for å registrere kjøretid på lange strekninger.
2. Utvikle metodikk for kartlegging av gjennomgangstrafikk i byområder basert på bruk av AutoPass- brikker.

Kjøretid på lange strekninger

Bakgrunnen for denne aktiviteten er at Statens vegvesen har systemer for registrering av reisetider i og rundt de største byene. Vi har imidlertid ingen løsning for å registrere kjøretid mellom byene. Samtidig pågår flere aktiviteter og prosjekter som vil ha behov for slike data: Arbeid med fremkommelighetsindikatorer, Oppetid, samt arbeidet med Forutsigbar fremkommelighet. I tildelingsbrevet er Statens vegvesen også bedt om å rapportere på faktisk reisetid mellom de største byene.

Det er imidlertid utfordringer både med hensyn til metodikk og valg av teknologi for registrering og beregning av reisetid og indekser for fremkommelighet. Gjennom piloten vil vi utvikle slik metodikk, samt vurdere og teste ulike teknologier for å registrere kjøretid, med fokus på lange strekninger.

Kartlegging av gjennomgangstrafikk ved bruk av AutoPASS

I 2020 gjennomførte Statens vegvesen et prosjekt hvor de utviklet en metodikk for estimering av gjennomgangstrafikk ved bruk av AutoPASS Reisetider. Slike gjennomkjøringsandeler er etterspurt både i forbindelse med Byvekstavtaler og mer generell anvendelse i transportplanlegging.

Piloten går ut på å videreutvikle metodikken og arbeidet som ble utført i 2020, og ta tak i en del av utfordringene som ble avdekket gjennom dette arbeidet.

I alle de største byene er målet at all vekst i transportetterspørselen skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Å ha kunnskap om reisemønsteret til befolkningen vil være viktig for å planlegge riktige tiltak på riktig sted for de ulike trafikantene.
Piloten går ut på å undersøke og teste ut muligheten for å bruke appdata fra mobiltelefon til å forbedre datagrunnlaget for reisemønstre for alle trafikantgrupper, og med hovedfokus på detaljerte analyser for gange og sykkel.

Statens vegvesen har erfaring med bruk av mobildata og appdata fra ITS-piloten på Lillehammer, og ønsker å se om appdata kan utvides til mer detaljerte resultater uten at dette går på bekostning av personvernet.

Første del av piloten vil fokusere på registrering av rutevalg for sykelister, hvor to alternative sykkelruter fra Forus i Stavanger er valgt som testområde. I andre del vil resultatene fra første del avgjøre om det er aktuelt å gå videre og forbedre denne metodikken. I andre del vil vi dessuten også fokusere på reisemønster (fra-til) for alle transportmidler. Her er det tett kobling mot Stordata RVU-prosjektet til Overordnet planlegging og analyse, hvor man ser på nye metoder for å samle inn reisevanedata.