Økt digitalisering av veinettet åpner for at trafikanter kan få mer informasjon om trafikken.

Det gjelder både når de er ute på veien, og etter hvert kan teknologien også hjelpe til med å forutse trafikkbildet.

Piloter trafikkstyring

Informasjon til trafikant og kjøretøy – pilot 1

En viktig del av framtidens transportsystem handler om å få kjøretøy til å virke sammen, og å kunne koble dem sammen. Det innebærer at kjøretøyene må kommunisere med hverandre og med infrastrukturen rundt. I denne piloten lar vi kjøretøy og infrastruktur kommunisere ved hjelp av ITS-G5-teknologi, som varsler om kø og kjøring i motsatt kjøreretning. Prosjektet ligger i et kryss ved E6 i Moss, der det er mye kø og ofte oppstår trafikkfarlige situasjoner.

Patterødkrysset med avkjøring til Moss har stor trafikkmengde og utfordringer med tilbakeblokkering på E6. Kombinert med høy hastighet (110 km/t) på E6 medfører dette risiko for alvorlige ulykker. Dette gjelder også kjøretøy som kjører i motsatt kjøreretning opp på rampene. For å forebygge ulykker og gi trafikantene bedre informasjon vil ITS-G5-løsninger utvikles og testes ut i krysset, samtidig som det installeres tradisjonelt kø-varslingssystem ved hjelp av induktive sløyfer og radar. 

Trafikkstyring ved simulering – pilot 4

Aimsun er en simuleringsmodell for trafikk. I de fleste større norske byene er det etablert Aimsun-modeller. Normalt brukes modellen for å beregne hvordan trafikken vil utvikle seg noen år frem i tid, gitt ulike trafikk-løsninger. I dette prosjektet undersøker vi om simulering kan gi informasjon til veitrafikksentralene ved å forutse trafikken for den neste timen.

Piloten skal etablere en Aimsun-modell i Bergen som gir et bilde av faktisk trafikk. Modellen skal ved hjelp av simulering kunne vurdere alternative tiltak når det skjer hendelser som påvirker trafikken. Prosjektet har knyttet seg til Vegtrafikksentral vest, og har valgt ut et område som omfatter Damsgårdstunnelen, Løvstakktunnelen samt veinettet rundt.

ITS-piloten er et samarbeid med leverandøren av Aimsun, og vi bruker også Cowi som lokal konsulent. Målet er å evaluere både om modellen gir gode nok råd, og vurdere om konseptet er riktig for Statens vegvesen.

Alternative strømkilder – pilot 10

Piloten skal finne ut om vi kan bruke alternative strømkilder for å drifte et system. Piloten skal også finne ut om systemet, LIDAR, kan oppdage saktegående trafikk og kjøretøy som har stanset i problemområder, for eksempel en bratt bakke som Gardeborgbakken på E8.

Vi ønsker en rigg basert på batteri, sol, vind og/eller brenselcelle (Metanol) for å kunne installere low power-sensorer på utfordrende steder uten 230V tilgjengelig.

Den digitale fjellovergang – pilot 12

Piloten skal etablere gode varslingsrutiner og begrense varigheten av kolonnekjøring og stengninger av fjelloverganger på grunn av vanskelige kjøreforhold.

Målet for 2021 er å etablere samarbeid med driftsentreprenørene på strekningene, videreutvikling av sensorer på strekningen, og ha ferdig et dashboard for publikum og ferdigtrente ML/AI modeller. Teststrekningene er riksvei 7 Hardangervidda, E10 Bjørnfjell, E6 Dovrefjell.

Skredvarsling – pilot 13

Geohazard Survey from Air - bruke instrumenterte droner for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag i vurderinger av skredfare.

Dette vil gi et bedre bilde på skredfare og hvordan man kan varsle det på et tidlig stadium. Flere aktører, som Sintef, NTNU og NGI, er involvert.

Kartverket og referansesystem – pilot 18

Presise kart og posisjonsbestemmelse er avgjørende for mange moderne ITS-systemer. Kartoppmålinger er imidlertid bare gyldige i en begrenset periode, ettersom globale navigasjonssystemer forholder seg til en teoretisk globus. Når jorda beveger seg, endrer den plassering i forhold til globusen, og dermed er ikke posisjoneringen korrekt lenger.

For å oppnå nøyaktig og presis posisjonering av kjøretøy og objekter langs vegen, må myndigheter, industri og andre relevante aktører forstå og håndtere disse utfordringene.

Piloten skal bidra til mer kunnskap om posisjonsbestemmelse, og sørge for at relevante standarder og metoder blir brukt. På den måten slipper de som kjører på vegene å forholde seg til kompleksiteten i presis og nøyaktig posisjonering i fart.

Nestenulykker (uønskede hendelser som utløser bilberging) – pilot 19

Utgangspunktet for denne piloten er å vise hvordan informasjon om veirelaterte hendelser som utløser bilberging kan brukes som datakilde for mer målrettet driftsinnsats med sikte på å bedre framkommeligheten på veinettet samt hvordan slike data kan brukes i trafikksikkerhetsarbeidet.

Det er etablert samarbeid med Redgo Norway (Falck Redning), Viking Redningstjeneste og SOS Veihjelp, som er de tre store aktørene på bilberging i Norge. Målet med piloten er å utvikle og demonstrere en dataløsning som vil være to-delt.

  • Den første delen har vært å få på plass en tjeneste for utlevering av data bilbergeren trenger for å gjennomføre oppdraget på en effektiv måte (kjøretøyopplysninger og forsikringsinformasjon på ett sted).
  • Den andre delen er en løsning for å følge bergingsoppdrag i sanntid; fra innkommende anmodning om assistanse og tildeling og gjennomføring av oppdraget. Ved avsluttet oppdrag blir opplysninger om hendelsen lagt til en database.

I tillegg er det etablert en separat database på nasjonal basis basert på utdrag av bilbergingsselskapenes egne databaser for perioden 2019-2021.

Systemet som er under utvikling er en landsdekkende løsning, og piloten har derfor ikke noen geografisk avgrensning.

ATK til WIM – pilot 22

Dette prosjektet bygger videre på tidligere prosjekt som etablerte at det er mulig å få ut noe vekt data fra ATK-punktene (Brage). Dette er data som Staten vegvesen pr i dag samler inn men kun bruker deler av i forbindelse med fartskontroller.

I dette prosjektet vil vi se om det er mulig å bruke denne vekt data (vekt i fart(WIM)) for å tilføre data om vekt av transportert gods data til bruk i godsmodeller. TØI har i en tidligere rapport undersløkt og konkludert med at godsmodellene lider av datamangel (TØI).

Prosjektet vil først etablere at det er mulig å differensiere på type godskjøretøy, så vil det bli analysert hvilken feilmargin dataene har, for så å se om det gir godsmodellen bedre data for bedre beregninger.

Prosjektet gjennomføres med Overordnet planlegging og analyse, eksterne eksperter på godsmodeller.

Trafikkregistrering i saktegående kø – pilot 34

Undersøkelse om det finnes utstyr som kan registrere motorkjøretøy i et snitt, når trafikken går i sakte kø eller står stille. I 2022 gjøres en undersøkelse av hva utstyr og sensorer som finnes på markedet som eventuelt kan løse dette. I 2023 skal vi teste utstyr vi har funnet i undersøkelsen. Testene vil foregå i Trondheim.

ITS-programmet