Antall daglige reiser har økt
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2023 viser at antall daglige reiser har økt sammenlignet med 2022, men er ikke helt på samme nivå som før pandemien.
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2023 viser blant annet antall daglige reiser, hvordan folk reiste og formålet med reisene i hele landet.
Mål om nullvekst i byområdene
– Reisevaneundersøkelsene gir verdifull informasjon om nordmenns reisevaner og understreker viktigheten av å ha tilgjengelig og effektiv offentlig transport for å møte befolkningens behov, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
– Samtidig skal vi legge til rette for å nå nullvekstmålet i byene. Vi får bedre helse når vi sykler og går mer i hverdagen. Aktiv transport understøtter også Helsedirektoratets råd om moderat fysisk aktivitet minst to timer i uka. På sikt vil vi bruke mer teknologi til å registrere våre reisevaner, forteller Hovland.
Daglige reiser har økt siden 2022
I 2023 gjorde vi i gjennomsnitt 2,6 reiser per dag. Dette er høyere enn i 2022, da gjennomsnittet var 2,4 reiser per dag. Oppfordringer om å unngå unødvendige reiser i forbindelse med koronapandemien var gjeldende i deler av både 2020, 2021 og i begynnelsen av 2022. I 2019 reiste vi 2,8 turer per dag.
Tallene har også sammenheng med at vi bruker mer hjemmekontor nå enn tidligere. På landsbasis har 62 prosent svart at de arbeider hjemmefra de arbeidsdagene de ikke reiser til jobb. Det er samme andel som i 2022.
Over halvparten av alle reiser skjer med bil
På landsbasis er 50 prosent av reisene gjennomført som bilfører. Til sammen bruker vi bil enten som fører eller passasjer ved 61 prosent av reisene. Blant de sju største byområdene er denne andelen høyest i Nedre Glomma med 72 prosent, og i Oslo/Akershus er andelen lavest med 42 prosent.
Ved arbeidsreiser på landsbasis er den høyeste andelen som bilfører, med 57 prosent. I Oslo/Akershus er andelen bilførere på 35 prosent, mens kollektivandelen er på 36 prosent.
Andelen reiser med kollektiv og til fots er høyest i Oslo/Akershus
Den største andelen reiser til fots finner vi i Oslo/Akershus med 30 prosent. På landsbasis er andelen 23 prosent. Andelen kollektivreiser er også høyest i Oslo/Akershus med 21 prosent mot 11 prosent på landsbasis. Nedre Glomma har den laveste andelen med 6 prosent.
God tilgang til kollektivtransport
57 prosent svarer at har svært god eller ganske god tilgang til kollektivtransport i 2023, mens 31 prosent har svært dårlig eller dårlig tilgang. Fra 2022 til 2023 er det en økning i å ha god eller svært god tilgang, fra 53 til 57 prosent. Tromsø trekker landssnittet opp, her svarer 88 prosent at de har god eller svært god tilgang. Dette er høyest i landet, etterfulgt av Oslo/Akershus der 85 prosent har god eller svært god tilgang. I Nedre Glomma er andelen lavest, med 47 prosent god eller svært god tilgang.
Tilbake til mer offentlig transport på fritidsreiser
På fritidsreiser er andelen gående høyest (42 prosent), etterfulgt av bilkjøring og offentlig transport. Her er det en merkbar økning i bruken av offentlig transport fra 4 prosent i pandemiåret 2020 til 9 prosent 2023, som er det samme som i 2018/2019.
Last ned rapporten
Les pressemeldingen for sju byområdene her:
Andre tall fra reisevaneundersøkelsen
- De fleste reiser skjer i forbindelse med handling, men andelen har sunket fra 32 prosent i 2020 til 27 prosent i 2023.
- Andelen kollektivtransport til og fra skole og studiested for barn og unge over 13 år er på 40 prosent. Andelen gående er på 32 prosent og sykkel er på 5 prosent.
- 90 prosent av befolkningen over 18 år har førerkort. Fra 1992 til 2013/14 var det en stigende trend i andel med førerkort, mens andelen deretter har ligget stabilt frem til 2023.
- 84 prosent disponerer bil. Gjennom hele måleperioden fra 1992 – 2023 ligger andelen relativt stabilt mellom 84 og 88 prosent.
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen er gjennomført av Opinion AS på vegne av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen (SVV), Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Nye Veier AS, Avinor og Kystverket. Undersøkelsene er grunnlag for planlegging og modellutvikling innenfor transportsektoren, og blir blant annet blitt brukt i arbeidet med stortingsmeldinger og Nasjonal transportplan (NTP), og lokal og regional areal- og transportplanlegging.