Gåing
Tiltak for gående gir lavere utslipp, bedre folkehelse og mer levende nærmiljø. Gåing er forutsetning for gode reisekjeder.
Gåing krever lite areal, er tilgjengelig for alle og binder sammen hverdagsreiser med kollektiv, sykkel og bil. Vi legger til rette for gangtrafikk så det blir enklere, bedre og tryggere å være fotgjenger. Målet er å få flere til å gå for å komme seg dit de skal. Denne siden gir grunnlag for planlegging og tiltak for gående.
Gode grunner til å øke gangtrafikk
Å legge til rette for gangtrafikk bidrar til aktive reisemåter med svært lavt klima- og arealavtrykk. Gangtrafikk skaper levende, trygge og aldersvennlige nærmiljø, og bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Gående utgjør liten risiko for andre, men er selv utsatt i trafikken.
Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet (lovdata) fremhever at planlegging skal sikre trygge skoleveier og god tilgjengelighet og trafikksikkerhet for gående. Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer er også et innsatsområde i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet.
I byområdene skal nullvekstmålet bidra til å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy gjennom effektiv arealbruk og ved å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykling og gåing. I Nasjonal transportplan er det et mål at flest mulig barn og unge som bor innenfor gangavstand skal gå eller sykle til skolen.
Innsatsområder
Disse innsatsområdene inngår i de fleste lands gåstrategier og handlingsplaner:
- Arealplanlegging for å sikre kvalitet og korte avstander til daglige gjøremål til fots og på sykkel
- Infrastrukturtiltak for å gjøre det enkelt, trygt og tilgjengelig å gå og sykle
- Samordning av gange og kollektivtrafikk for å bidra til bærekraftige reisevalg på lengre reiser
- Kampanjer for å bidra til endringer i reisevaner
- Sikre tilstrekkelige ressurser, kunnskap, erfaring og forankring for å gjennomføre effektive gå- og sykkelstrategier som gir målbare resultater.
Kampanjer
Kampanjer kan påvirke folks reisevaner og bidra til å få flere til å gå i hverdagen. En kampanje er en planlagt og målrettet innsats som omfatter flere faser; grunnarbeid, utforming, implementering, oppfølging underveis og evaluering/rapportering. Det er krevende å endre atferd, men det lar seg gjøre.
Aktuelle kampanjer for å få flere til å gå:
Kunnskap om gående
Gående er en sammensatt gruppe med ulike behov og forutsetninger. Kunnskap om hvem som går, hvordan de reiser og hvilke egenskaper som kjennetegner gåing, er viktig for god planlegging og tilrettelegging.
Hvem er gående?
Gående er personer som forflytter seg til fots, eller med hjelpemidler som ski eller rulleski, rullestol, spark, leier sykkel, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy (trafikkreglene). Med rulleskøyter eller sparkesykkel regnes du også som gående.
Gående er en sammensatt gruppe og stiller ulike krav til utforming av omgivelsene. De kan ha ulik fart og bevegelsesmønster og kan ferdes alene eller i grupper.
Reisevaner og tall
En av fem daglige reiser skjer til fots. Det er dobbelt så mange turer som med kollektivtransport. De fleste gåturer er korte:
- 41 prosent av gåturene er kortere enn 1 km
- 75 prosent er kortere enn 3 km
- På turer på 1-2 km velger flere å gå framfor å ta bil.
- På turer inntil 5 km er det flere som går enn som er passasjer i bil eller buss.
Egenskaper ved gåing
Gående velger som regel korteste vei der det er mulig. Gåing krever lite plass og gir god framkommelighet i komplekse omgivelser. Kapasiteten til å frakte varer er imidlertid begrenset.
Gåing egner seg særlig for:
- korte turer og hverdagsreiser
- kombinasjon med kollektivtransport
- turer med flere ærend
- fritids- og rekreasjonsformål
Planlegging og tiltak
Tilrettelegging for gåing handler både om arealbruk, utforming av omgivelser og drift av gangnettet. For å få flere til å gå, må løsningene være sammenhengende, attraktive og tilgjengelige hele året. Hovedprinsippet er at hensyn til gående bør innarbeides i all planlegging og utbygging etter plan- og bygningsloven.
Fotgjengervennlig stedsutvikling
Hensyn til gående bør inngå i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Korte avstander, god tilgjengelighet og varierte omgivelser gjør det mer attraktivt å gå til daglige gjøremål og kollektivtransport.
Konsentrert utbygging og blandet arealbruk kan gi kortere avstander og liv i byrom større deler av døgnet. Tiltak som snarveier, trygge skoleveier og gode krysningspunkter gjør det enklere å velge og gå. Verktøy som Barnetråkk kan brukes for å synliggjøre barns behov i planleggingen. Aldersvennlig stedsutvikling (NAL, 2019viii, s. 5) skaper byer, tettsteder og lokalmiljøer hvor det er enkelt å leve uten bil hele året.
Sammenhengende gangnett
Et godt gangsystem består av et universelt utformet hovednett, og et mer finmasket nett av gater, gangveier og snarveier. Dette gir korte avstander og flere rutevalg.
Gangforbindelsene og kryssingsløsninger som gangfelt, under- og overganger bør være uten unødvendige omveier og stigning, samt trygge og enkle å orientere seg i. Det gjør at flere er villige til å gå lengre, for eksempel til holdeplass eller skole.
Aktuelle lenker
Trafikksikkerhet og samspill
Gående er særlig utsatt i trafikken, og tiltak må bidra til trygge og forutsigbare situasjoner. Planlegging, trafikkregulering og utforming bør prioritere gåendes trygghet, sikkerhet og framkommelighet. Dette kan oppnås gjennom:
- mer areal til gående
- lavere fartsnivå i områder med mye gåing
- mer grønntid i lyskryss
- kryssingssteder plassert i naturlige ganglinjer
Lav fart i byer og tettsteder er særlig viktig for å redusere risikoen for alvorlige ulykker.
Opplevelsen av sam spill varierer mellom grupper. Fotgjengere opplever ofte utfordringer i møte med syklister og elsparkesykler, særlig når disse kommer bakfra og passerer nært. Kvinner og eldre opplever generelt samspillet som mer utrygt enn andre grupper.
Ved midlertidige omlegginger og anleggsarbeid bør veivisning være tydelig og gjentas ofte. God og tidlig veivisning med minst mulig omvei er viktig. Veivisning bør starte der fotgjengeren må ta valg, slik at det er lett å orientere seg underveis.
Aktuelle lenker
Drift og vedlikehold for gående
God drift og vedlikehold er avgjørende for forutsigbar framkommelighet og sikkerhet gjennom hele året. Særlig vinterdrift er viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Dekket bør være jevnt og sklisikkert uten snublefare. Belysningen bør være tilstrekkelig og jevn uten skyggende vegetasjon foran gatelyktene. Belysning gir også sosial trygghet.
For personer med hjul (barnevogn, rullator, rullestol, trillekoffert osv.) er fast dekke med liten rullemotstand helt nødvendig.
Aktuelle lenker
Kunnskap og datagrunnlag
Kunnskap om gåendes behov og preferanser er viktig for å planlegge gode løsninger. Kartlegging av gangruter, snarveier og bruksmønstre gir et bedre grunnlag for å prioritere tiltak.
Målrettet datainnhenting kan synliggjøre hvor det er mangler i gangnettet, hvor mange som bruker det og hvilken effekt tiltak kan ha. For eksempel har Tromsø kommune kartlagt skoleveier og brukt dette som grunnlag for tiltak.
Datagrunnlaget for gangtrafikk er i dag begrenset. Bedre og mer tilgjengelige data kan gi innsikt i bruk, kvalitet og effekter av tiltak, og styrke beslutningsgrunnlaget i planleggingen. Kunnskap må også formidles til politikere og planleggere.
Fotgjengere som skades uten at kjøretøy er involvert, er i dag ikke en del av skadestatistikken. Disse ulykkene er flere og utgjør større helsekostnader enn fotgjengere som skades i ulykker med kjøretøy.
Aktuelle lenker
Ansvar, samarbeid og gjennomføring
Ansvaret for gående og gangnettet er delt mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, på tvers av sektorer som arealplan, teknisk, helse og omsorg, skole og oppvekst, friluftsliv og kultur. Næringsliv og private aktører spiller også en viktig rolle.
Kommunen er en sentral aktør med ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven og for kommunale veier. Samarbeid mellom aktører er avgjørende for å få til helhetlige løsninger.
Gående bør ivaretas i hele beslutningsprosessen fra mål og strategier til planlegging, gjennomføring, drift og evaluering. Det er behov for både kortsiktige tiltak og langsiktig utvikling.
Nasjonale og lokale gåstrategier og planer
Den nasjonale gåstrategien har som mål at det skal være attraktivt å gå for alle, og at flere skal gå mer. Strategien retter seg særlig mot hverdagsreiser og peker på sentrale innsatsområder som utforming av fysiske omgivelser, drift og vedlikehold, samspillet i trafikken, aktiv gåkultur, kunnskap, og samarbeid.
Det finnes også en rekke nasjonale og lokale strategier og planer som kan brukes som grunnlag i planleggingen. Under finner du et utvalg.