Brøytestikker i plast er best i test
Brøytestikker i furu, pil og bambus ble testet, men har ikke like bra holdbarhet som plast.
Statens vegvesens driftsentreprenører setter ut ca. 600 000 brøytestikker langs riksvegene hver vinter. Det tallet er inkludert behov for resetting i løpet av vinteren når brøytestikker blir ødelagt eller tatt.
– Mesteparten er av plast, men det brukes også noe bambus. Brøytestikker av plast er dyrere i innkjøp enn bambus, men de tåler mer og en større andel kan brukes om igjen flere vintre, sier Øystein Larsen i Statens vegvesen.
I fjor vinter testet Statens vegvesen nye typer brøytestikker som er laget av resirkulert plast, furu og pil i tillegg til de tradisjonelle brøytestikkene av plast og bambus. De ble testet langs rv. 9 Setesdal, E6 Dovrefjell og E6 Fauske, i tillegg til et prøvefelt på Bjorli flyplass for å kunne gjøre forsøk på lukket område.
– Vi vurderte synligheten til brøytestikkene under ulike værforhold og hvor godt de tålte belastningene fra brøytingen i løpet av vinteren. Vi samlet inn de skadde brøytestikkene for å dokumentere skadetype og årsak, sier Larsen.
Resultatet av forsøket er at brøytestikkene av rød plast har best synlighet under de fleste forhold. I mørke er det refleksen som bidrar mest på lang avstand. De tynneste bambusstikkene kommer dårligst ut mot hvit bakgrunn og i mørke. Ellers har snøforhold og omgivelser stor betydning for hvor godt de forskjellige typene brøytestikker vises.
– Plaststikkene var mest holdbare. Brøytestikkene av bambus og pil holdt også brukbart, men fikk flere skader, og da får entreprenøren mer jobb med å erstatte de ødelagte med nye underveis i vintersesongen, sier Larsen.
Stikkene av furu tålte lite, og de fleste ble ødelagt i løpet av vinteren. Disse holdt ikke mål. Skrubrøytestikkene sitter bedre fast i vegskulderen, og det er en fordel om høsten før stikkene fryser fast.
Gjør nye tester i årets vintersesong
Leverandørene har gjort noen endringer på brøytestikkene som de mener vil gjøre dem mer holdbare, deriblant består brøytestikkene av furu nå av to deler som er limt sammen som gjør at de tåler slag fra brøyteutstyret bedre.
– Det er også kommet nye brøytestikker av pil som skal være bedre egnet. Derfor vil vi gjøre uttesting også kommende vinter, sier Larsen.
Denne gangen vil uttestingen foregå på E6 i Saltdal i tillegg til på Bjorli flyplass.
Hvilke brøytestikk er mest klimavennlige?
Statens vegvesen har også undersøkt hvilke brøytestikker som har lavest klimagassutslipp totalt i hele sitt livsløp. Multiconsult gjorde livsløpsanalysen, og kom fram til at brøytestikker av trematerialer og resirkulert plast har lavest CO2-utslipp. Men samtidig har noen av disse brøytestikkene litt dårligere holdbarhet og synlighet enn de røde brøytestikkene av ny plast.
– Brøytestikker av trematerialer har lave CO2-utslipp i produksjon, men de kan i mindre grad gjenbrukes. Plasten fra ødelagte brøytestikker kan gjenbrukes i andre plastprodukter, sier Larsen.
Driftsentreprenøren skal plukke opp plastrester
Statens vegvesen bruker i dag både plast og bambus til brøytestikker. Fordelingen har ligget på ca. 80 prosent av plast og 20 prosent av bambus. Begge typer er godkjente for bruk på riksveger.
– Dersom det ikke er satt spesielle krav fra oss, kan driftsentreprenørene velge det de mener er best i sin kontrakt. Påkjenningene på brøytestikkene varierer en god del avhengig av vær- og vegforhold, så entreprenørene tar dette i betraktning når de velger hvilke typer stikker de skal bruke, sier Larsen.
Brøytestikkene samles inn om våren, og rester av skadde brøytestikker plukkes opp sammen med søppel som fjernes etter vinteren. Bambusbrøytestikker er mer miljøvennlige ettersom de består av organisk materiale som brytes ned av naturen, men de har også refleksbånd som ikke brytes ned. I tillegg kan de få spisse ender når de knekker, og de kan derfor utgjøre en risiko for folk og dyr som tråkker på dem eller hvis de kommer inn i dyrefor.
– Det er viktig at brøytestikkene uansett type samles inn så snart som mulig når vinteren er ferdig, og at rester plukkes opp så tidlig som mulig etter at det er blitt bart og før vegetasjon vokser opp, sier Larsen.