Fjorårets dødsulykker oppsummert: Høy fart, rus og mangelfull sikkerhet

Nå er ulykkene ferdig analysert, og lave tall til tross – årsakene til ulykkene er de samme som før.

– Rus, høy fart og manglende bruk av sikkerhetsutstyr går igjen i nesten halvparten av ulykkene, sier Svein Ringen i Statens vegvesen. Han har ledet arbeidet med ulykkesanalyserapporten (UAG) for 2021.

– Dette viser at mange av ulykkene kunne vært unngått og konsekvensene kunne blitt mindre, med annen adferd i trafikken. Den «gode nyheten», hvis man kan bruke et slikt uttrykk, er at tiltakene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022–2025 (PDF) er tilpasset dagens ulykkesbilde. Dette arbeidet er vi godt i gang med.

Ønsker å finne fellesnevnerne blant dødsulykkene

Statens vegvesen ønsker å finne fellesnevnerne blant ulykkene.

– UAG-rapporten får frem flere fellesnevnere for de 76 dødsulykkene det siste året. Foruten rus, fart og dårlig sikring i bil, ser vi at manglende førerdyktighet er en del av bildet i 42 prosent av dødsulykkene i 2021, sier Svein Ringen. Det handler oftest om manglende informasjonsinnhenting, som betyr at trafikanten eksempelvis ikke har sett skilt, trafikanter i blindsonen, eller er uoppmerksomme i kryss. Men det inkluderer også ulykker hvor manglende kjøreerfaring er vurdert som en medvirkende faktor.

UAG-rapporten – et viktig verktøy for å nå nullvisjonen

Dybdeanalysene av dødsulykkene bidrar til forståelse og innsikt, de gir kunnskap, peker på hovedutfordringer og foreslår områder for læring.

– Nå er årets vår- og sommerulykkestall vesentlig høyere enn fjoråret. Det blir da interessant å se om de medvirkende faktorene avviker fra tidligere år. I nullvisjonsarbeidet har vi et mål om maks 50 drepte og 350 hardt skadde innen utgangen av 2030. UAG-rapporten er et viktig verktøy i dette arbeidet, sier Svein.

Andre funn fra rapporten – faktorer som har medvirket til dødsulykkene

• Omkomne i bil har gått mest ned de siste årene, men mens 97 prosent av alle bilførere bruker bilbelte, var det bare 65 prosent av de som døde som gjorde det.
• Antallet omkomne fotgjengere, syklister og MC-førere har vært ganske stabilt. Ulykkesrisikoen for MC-førere er fortsatt høy.
• Høy fart etter forholdene, eller fart over fartsgrensen, har medvirket i 32 prosent av dødsulykkene. Tallene har vært relativt stabile de siste 10 årene.
• Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en medvirkende faktor i 18 prosent av ulykkene. Dette omfatter alle former for rus. Andelen av disse ulykkene har vært ganske stabil de siste årene.
• Tretthet har medvirket i 13 prosent av dødsulykkene, sykdom i 8 prosent av ulykkene, mens det i 15 prosent av dødsulykkene er mistanke om at ulykken var selvvalgt. Sistnevnte er tatt ut av ulykkesstatistikken.
• Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet har vært medvirkende faktorer i 24 prosent av dødsulykkene, og da særlig forhold som vegens linjeføring, sikthindringer og skilting.
• I 18 prosent av dødsulykkene har feil og mangler ved kjøretøyene medvirket til ulykkene. Den faktoren som oftest går igjen, er feil eller mangler ved dekk-/hjulutrustning på ett eller flere av de involverte kjøretøyene, og dårlig sikt (blindsoner).
• Ytre forhold, som vanskelige vær- og føreforhold og distraksjoner langs vegen, antas å ha vært medvirkende faktor i 20 prosent av dødsulykkene i 2021.

Kort om UAG

Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker. Formålet med analysene er å øke kunnskapen om hvordan og hvorfor ulykker skjer, og hva vi kan gjøre for å hindre fremtidige ulykker.

Arbeidet er organisert med en landsdekkende ulykkesanalysegruppe (UAG), fagressurser for innhenting av informasjon i hvert ulykkesområde (Nord, Sør, Øst, Vest og Midt) og lokale beredskapsgrupper med ulykkesundersøkere.

Ønsker du å fordype deg mer i rapporten, finner du den her:

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2021 (Brage)