Artikkelen er frå 2020, og innhaldet kan vere utdatert.

Statens vegvesen stiller nå krav til at alle prosjekter over 200 millioner kroner skal sertifiseres gjennom CEEQUAL.

Vegvesenet har vedtatt at alle prosjekter med en investeringsramme på over 200 millioner skal sertifiseres i tråd med Ceequal. Flere av etatens vegprosjekter er allerede sertifisert etter denne ordningen.

Gjennom det arbeidet som gjøres i forhold til klima og miljø i vegprosjektene, og krav som stilles i dagens kontrakter, oppfyller allerede Statens vegvesen mange av Ceequals vurderingskriterier. Krav til entreprenør om gjennomføring av CEEQUAL-sertifisering av vegprosjekter vil bli innarbeidet i kontraktsmalene, og vegvesenets krav og føringer i vegprosjekter må harmoniseres med Ceequals miljøkriterier.

- Vegvesenet har jobbet godt med klima og miljø i vegprosjekter i flere år. Nå strammer vi skruen noe, for å komme opp på Ceequal nivå, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Utbyggingsdirektøren peker på at Vegvesenet er godt i gang med miljøsertifisering. Da det åpnet for trafikk for om lag et år siden, var E16 mellom Bagn og Bjørgo i Valdres det første bærekraftsertifiserte vegprosjektet i Norge gjennom det internasjonalt anerkjente Ceequal-systemet.

- E16 var først ute. Om lag et halvt år senere åpnet vi OPS-prosjektet rv. 3/25 mellom Løten og Elverum. Dette prosjektet oppnådde nest høyeste score, Whole Team Award – nivå Excellent. Entreprenøren på begge prosjektene var Skanska AS, sier Davik.

Vegvesenet har i dag ca 30 prosjekt i byggefase med en kontraktsverdi på over 200 mill kr. Kravet om Ceequal-sertifisering har tredd i kraft og vil i praksis gjelde nye kontraktsinngåelser fra 2021.

Hva er CEEQUAL?

CEEQUAL (The Civil Engineering Quality Assessment & Awards Scheeme) er et internasjonalt miljøsertifiseringssystem for anleggsprosjekter der målsetningen er å gjøre disse mer miljøvennlige og bærekraftige. Dette er en tilsvarende ordninge som BREEAM, som er utbredt i byggsektoren. Ceequal er en bransjestandard som skal stille enhetlige og forutsigbare miljøkrav til anleggsbransjen.

Sertifiseringsordningen omfatter et bredt spekter av miljøhensyn, fra klima og energiforbruk, via artsmangfold og kulturminner til forholdet til naboer og andre interesseparter. Ordningen krever at anleggsprosjektet vurderes opp mot et sett av miljøkriterier, og hvert kriterium krever framlegging av dokumentasjon på oppfyllelse. Vurderinger og dokumentasjonen skal gjennomgås og godkjennes av en godkjent tredjepart. Kriteriene kan brukes på de ulike fasene i et anleggsprosjekt, fra planfase via prosjektering til utbygging separat, eller på prosjektet som helhet.

Eksempler på bærekraftstiltak på E16 Bagn-Bjørgo

Lavere energibruk

  • Entreprenøren har brukt mindre energi og diesel fordi prosjektet har redusert kjørestrekningen for transport av tunnelstein. 190.000 m3 av er brukt lokalt i Bagn i stedet for at det er fraktet til steindeponi i Nord-Aurdal. Det betyr 19.000 færre turer for lastebil med henger til steindeponiet
  • Tunnelmasse er brukt til å heve den flomutsatte idrettsplassen i Bagn to meter. Idrettslaget har bygd ny fotballbane, og kommunen en idrettshall.
  • Tunnelmasse er lagt ut slik at det kan til å bygge ny fylkesveg i kommunen fra Bagn sentrum og opp mot Reinli. 700 meter ny fylkesveg er allerede åpnet for trafikk, og har gitt tryggere veg med bedre framkommelighet for lokaltrafikken.
  • Kortere byggeperiode har gitt mindre energiforbruk (viftedrift i tunneldrivingen)
  • Energieffektive veglys som halverer energibehovet.

Avfallssortering, gjenbruk og resirkulering tunnelvann

  • Gjenbruk av materialer. Eks: Skigruppa i Bagn IL har overtatt forskalingsmateriale fra Bagn bru. Materialene ble brukt til å lage tre nye skibruer i den nye lysløypa. Det gjør at de kan preparere løypenettet to-tre uker tidligere og åpne løypenettet allerede før jul.
  • 90 prosent av gammel asfalt er gjenbrukt. 
  • 15.300 kubikkmeter vann ble resirkulert og brukt til vanning av sprengstein etter sprengsalver.
Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik Foto: Knut Opeide