Her får du ei oversikt over dei viktigaste vikepliktsreglane du bør kunne i trafikken.

Som køyrande skal du opptre slik at du ikkje hindrar eller forstyrrar trafikantar du har vikeplikt for.  

Dersom du har vikeplikt, må du i god tid redusere farten og, om nødvendig, stanse for å vise tydeleg at du slepper andre fram. 

Sjølv om du ikkje har vikeplikt i ein situasjon, har alle trafikantar ansvar for å vere merksame, vise omsyn og bidra til trygg ferdsel.

«Høyreregelen»

Høgreregelen betyr at du som køyrande har vikeplikt for køyretøy som kjem frå høgre, når det ikkje er trafikkskilt eller lyssignal som bestemmer noko anna.

Høgreregelen gjeld alle stader der trafikkreglar gjeld, også inne på parkeringsplassar.

Trafikkskilt og lysregulering for vikeplikt

Trafikkskilt og lyssignal kan gi ei anna regulering av trafikken enn det som følgjer av trafikkreglane. Då overstyrer desse mellom anna høgreregelen. Her er nokre skilt om vikeplikt og kva dei betyr.

Skilt for vikeplikt og stopp

Trekant snudd på hodet med rød kant og hvit inni.
202 Vikeplikt. Trafikkskiltet for vikeplikt viser at du har vikeplikt for trafikk frå begge sider på den kryssande vegen.
204 Stopp. Stoppskilt betyr at du skal stoppe heilt før du køyrer inn på ein kryssande veg eller over ein planovergang. Då har du også vikeplikt for all trafikk frå begge retningar.

Skilt for forkøyrsveg

På forkøyrsveg har dei som kjem inn frå sidevegar, vikeplikt for deg. Forkøyrsveg er alltid skilta.

206 Forkøyrsveg.
208 Slutt på forkøyrsveg.

Skilt for forkøyrskryss

Skiltet for forkøyrskryss betyr at det kjem eit farleg vegkryss, og at dei som kjem køyrande frå ein sideveg eller ein kryssande veg, har vikeplikt for deg. 

210 Forkøyrskryss.

Køyre frå område som ikkje er vanlege trafikkårer

Du har vikeplikt for all annan trafikk når du køyrer inn på ein veg frå område som ikkje er vanlege trafikkårer. Dette gjeld mellom anna ved utkøyring frå parkeringsplassar, haldeplassar, torg, eigedom, bensinstasjonar, gågater og gatetun.
 
Du har også vikeplikt dersom du kjem køyrande frå ein gardsveg eller annan veg som ikkje er open for allmenn ferdsel. Dersom du er i tvil om området er ope for allmenn ferdsel, er rådet å vere ekstra varsam.

Rundkøyringar

Når du køyrer inn i rundkøyringa, har du vikeplikt for trafikantar som er i rundkøyringa. Du må setje ned farten i god tid og eventuelt stanse før vikelinja.

Du har også vikeplikt dersom du skal skifte køyrefelt inne i rundkøyringa. Bruk blinklyset før du skiftar køyrefelt.

Sjå også: Køyre i rundkøyringar

Møtesituasjonar og sperringar i vegen

Når du møter eit anna køyretøy og vegen er smal, skal du halde til høgre slik at det blir nok plass til ei trygg passering.

Dersom du har ei sperring på di side av vegen, har du vikeplikt for møtande trafikk. Du må vente til det er trygt å passere. Ei sperring betyr at køyrebanen er midlertidig innsnevra, til dømes på grunn av vegarbeid, snø eller parkerte bilar.

Køyrefeltskifte

Dersom du vil skifte køyrefelt, har du vikeplikt for dei som er i feltet du skal køyre inn i, og i felt som du først må krysse. Dette gjeld også når du køyrer ut frå vegkanten – til dømes etter parkering eller stans.

Kjørefelt sluttar

Dersom du køyrer i eit felt som sluttar, må du skifte felt. Du har vikeplikt for dei som er i feltet du skal køyre inn i.

Køyrefelt sluttar.

Fletting

Når to køyrefelt blir til eitt, skal du flette. Fletting vil seie at førarane i begge felt skal tilpasse farten slik at trafikken flyt jamt.

Dei som skal flette, bør køyre heilt fram i kvart sitt felt og flette først der vegen snevrar inn. Her er godt samspel mellom førarane avgjerande.

Samanfletting.
Samanfletting 530-11.

Kjøre inn på vei (felt for fartsøkning)

Når du køyrer i eit felt for fartsauke, skal du tilpasse farten til trafikken i hovudfeltet og køyre inn når det er klart. Dei som allereie køyrer i hovudfeltet, skal samtidig leggje til rette for at trafikken kan kome inn frå feltet for fartsauke.

Felt for fartsauke.
Acceleration lane.

Vikeplikt for buss og trikk

På veg med fartsgrense 60 km/t eller lågare har du som køyrande vikeplikt for buss når føraren gir teikn om at bussen skal forlate haldeplassen. Bussføraren skal samtidig unngå fare. 

Trafikkreglane seier at du både som gåande og køyrande skal gi fri veg for trikken og om nødvendig stanse.

Gåande, syklande og elsparkesyklar

På vegen

Dersom du som køyrande skal svinge, har du vikeplikt for gåande, syklande, elsparkesyklistar og andre små elektriske motorvogner som skal rett fram på køyrebanen eller på vegskuldra. 

På fortau

Skal du svinge inn over eit fortau, har du vikeplikt for både gåande, syklande og sparkesyklistar på fortauet.

I eit gangfelt

Som køyrande har du vikeplikt for gåande som er i eit gangfelt eller som er på veg ut i det, med mindre trafikken blir regulert av politi eller trafikklyssignal. Syklande blir rekna som køyrande og må gå av sykkelen for at andre skal få vikeplikt for dei i gangfelt.