Åpnet ny motorveg på Hadeland en måned tidligere enn planlagt uten en eneste personskade
For andre år på rad åpnet en ny vegstrekning på Hadeland tidligere enn planlagt.
1. desember 2022 åpnet Vegvesenet den nye vegen i bunn av bakken opp mot Lygna seks måneder tidligere enn det som først var planlagt. Fredag 10. november ble den 4,3 kilometer lange motorvegen mellom Roa og Gran åpnet offisielt av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Vegvesenet åpnet vegen for trafikk natt til 2. november. Det er en måned tidligere enn planlagt. Hæhre/Isachsen har også bygd vegen innenfor budsjett. Det er ingen selvfølge. Utfordringene har stått i kø for Statens vegvesen og entreprenøren Hære/Isachsen.
Kvikkleire og myr
En ting er den nye metoden med å bygge veg gjennom et myrområde med å piske ned 20.000 sementpæler ned i myra. Metoden er kjent fra vegbygging i kvikkleireområder, men er ikke brukt i myr. Entreprenøren måtte også håndtere sikring av kvikkeleire-lommer som ikke var planlagt.
Det var en godt fornøyd samferdselsminister som kuttet snora.
- Jeg er kjent med at det har vært krevende grunnforhold. Jeg vil derfor berømme de som har stått på i arbeidet, og som greide å levere en ferdig veg fire uker før kontrakten løp ut. Det er alltid stas når ting leveres før tiden, sa samferdselsministeren.
Det vanket også ros til prosjektet for et prikkfritt HMS arbeid.
- Både byggherre og entreprenør har jobbet godt med helse og sikkerhetsarbeid med null skader i løpet av 350.000 arbeidstimer. Til tross for vanskelige forhold er prosjektet best i HMS klassen, sa Nygård.
Ingen konflikter
Vegvesenet måtte også lage ny reguleringsplan for lokalvegen under Holmbrua. Det ble løst i godt samspill med Gran kommune.
Til tross for flere krevende saker underveis, har utfordringene blitt løst underveis uten noen form for uenighet mellom Vegvesenet og entreprenør.
- Vegvesenet har sammen med våre entreprenører blitt flinkere til å løse problemer underveis i vegprosjektene våre. For noen år siden, brukte vi mye tid i retten for å løse konflikter i flere vegprosjekt. Det er historie, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.
Mer veg for pengene
Han mener en viktig forklaring på dette er at Vegvesenet bruker god tid til å velge entreprenør. Det gir mer veg for pengene. På Hadeland forhandlet Vegvesenet med tre entreprenører i ni måneder før valget falt på arbeidsfellesskapet Hæhre/Isachsen.
- Vi har funnet en metode som gjør at vi velger entreprenøren som i sum har det beste tilbudet. Før gikk gjerne jobben til det laveste anbudet. Det førte ofte til tilleggsregninger underveis og etter at jobben var gjort, sier Davik.
Han er veldig godt fornøyd med at Prosjekt Vestoppland igjen viser at Vegvesenet sammen med dyktige entreprenører leverer ferdig veg til trafikanten før tiden.
- Vi får mer veg for pengene og utvikler nye løsninger for å redusere klimagassfotavtrykket. I tillegg har dette prosjektet vært gjennomført uten skader. Det er meget godt jobba, sier Davik.
Ny veg forbi Lygna
Vegvesenet forhandler med tre entreprenører om hvem som skal bygge den siste strekningen på Roa-Lygna. Planen er å velge entreprenør som skal bygge den fem kilometer lange strekningen forbi Lygna i januar. Planen er byggestart våren 2024.
Bompenger
Det nye vegsystemet på Hadeland blir delvis bompengefinansiert. To av tre bommer har vært i drift siden 2016. Den siste bommen blir tatt i bruk når den siste strekningen over Lygna står ferdig i 2025. Det er lagt opp til lik takst i de tre bommene. Det er lagt opp til en justering av takstene når den siste strekningen åpnes. Spørsmål om dette kan rettes til bompengeselskapet Vegfinans.
Dette er bygd
I tillegg til motorvegen på 4,3 kilometer er det bygd:
- Akselerasjonsfelt, retardasjonsfelt og planfritt kryss
- Rundkjøring i kryss E16 og eksisterende rv. 4
- 180 meter ny E16
- 1150 meter lokalveg
- 2000 meter adkomstveger og gårdsveger
- 1550 meter gang og sykkelveg
- Kollektivterminal, busslommer, innfartsparkering og grovplanert tomt for vegserviceanlegg ved Roa sentrum.
- Støytiltak langs veganlegget
- Ny vannforsyning til erstatning for tapte brønner.
- Massedeponier
- Beplantning
- Istandsetting av arealer til dyrka mark
- All nødvendig etablering og omlegging av VA-systemer og kabelanlegg
- Veglys, rekkverk, skilting og oppmerking
- Åtte brukonstruksjoner