Asfaltering av riksveier
Ny asfalt gir bedre veigrep og øker trafikksikkerheten. Se hvilke strekninger vi skal asfaltere, og hvor vi planlegger vedlikehold av veidekket.
Statens vegvesen har ansvaret for å asfaltere europa- og riksveier. Asfaltering av riksveier skjer i løpet av sommerhalvåret. Av hensyn til trafikksikkerhet foregår mye av asfalteringen på sen kveld og natt.
Her finner du oversikter over strekningene som blir asfaltert dette året. Oversiktene oppdateres hver vår, vanligvis i april.
Fylkesvise oversikter over asfaltering
- Asfaltering i Nord-Norge i 2026 (PDF)
- Asfaltering i Midt-Norge i 2026 (PDF)
- Asfaltering i Vest-Norge i 2026 (PDF)
- Asfaltering i Øst-Norge i 2026 (PDF)
- Asfaltering Sør-Norge i 2026 (PDF)
Merk deg at det kan bli mindre endringer i oversiktene.
Prioriterer strekninger med dårlig standard
Hvert år måler vi dekketilstanden på alle riksveier med laserskannere. Målingene viser blant annet spor og jevnhet i asfaltdekket, og er grunnlaget når vi prioriterer hvilke veier som får nytt dekke.
Strekningene som har dårligst standard blir prioritert. For å bruke midlene best mulig, samler vi ofte arbeidene i samme område og asfalterer lengre sammenhengende strekninger. I vurderingen ser vi blant annet på trafikkmengde, andel tungtrafikk og trafikksikkerhet.
Vedlikeholdet planlegges i fireårige planer, men rekkefølgen kan endre seg. For eksempel kan nye skader etter vinteren føre til omprioriteringer.
Levetiden på asfalt
På veier med mye trafikk brukes en steinrik og slitesterk asfalt. Hvis fundamentet i veien er godt, varer asfalten vanligvis i 6–8 år. På veier med mindre trafikk kan asfalten vare i 15–20 år.
Staten vegvesen legger vekt på asfaltens egenskaper og kvalitet. Målet er at asfaltdekket varer lengre, noe som er positivt for både klima, miljø og kostnadene.
Slik foregår asfaltarbeid på veiene
På de mest trafikkerte riksveiene stenger vi veien mens asfalteringen pågår. Av hensyn til trafikantene skjer mye av arbeidet på sen kveld og natt. På mindre trafikkerte veier kan det bli kolonnekjøring og noe ventetid. Vi ber deg ta hensyn til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene.
Arbeiderne på veiene jobber for å gjøre det tryggere og bedre å kjøre. Du bidrar ved å følge skilting og anvisninger og ved å ta hensyn i anleggsområdet.
Kutter utslipp av klimagasser
Statens vegvesen har som mål å redusere CO2-utslipp innen drift og vedlikehold med 55 prosent innen 2030. For asfalt er målet å redusere CO2-utslippene med 70 prosent innen samme år. Siden 2020 har Statens vegvesen allerede redusert utslippene fra asfaltlegging med 50 prosent.
Tiltak kan være lavtemperaturasfalt, mer klimavennlig produksjon og transport, bruk av kortreist stein og biogene bindemidler og økt gjenbruk av asfalt. Asfalt som freses bort, blir gjenbrukt i ny varm asfalt. Tiltakene for å redusere CO2-utslippene skal ikke gå på bekostning av levetiden til asfalten.
Bruker nesten 200 millioner på veioppmerking
Veioppmerking gjør trafikken tryggere og mer forutsigbar. Den gir informasjon, varsler og viser hvor du skal kjøre, og er et supplerement til trafikkskiltene.
Statens vegvesen bruker nær 200 millioner kroner i året på veioppmerking på riksveier. 30 prosent legges på nyasfalterte veier, mens 70 prosent går til reparering av eksisterende oppmerking.
Mye av slitasjen skjer om vinteren, særlig ved piggdekkbruk. Oppmerkingen kan også bli skadet av vinterdrift, som for eksempel snøbrøyting. En vinter med mye snø kan derfor gå hardt ut over både gul og hvit oppmerking.
Veioppmerking og mikroplast
I Norge og de andre skandinaviske landene brukes hovedsakelig vannbasert maling på veier med lite trafikk. På mer trafikkerte veier brukes ofte termoplast. Begge produkttypene inneholder plast.
Hvert år brukes det omtrent 12 500 tonn termoplast og omtrent 1000 tonn vannbasert maling i Norge. Plastinnholdet er omtrent 2 prosent i termoplast og omtrent 20 prosent i den vannbaserte malingen. Til sammen tilsvarer dette rundt 460 tonn plastkomponenter på veiene hvert år.
Noe av veioppmerkingen ender i veikanten, som enten små partikler eller større biter. Vi vet ikke nok om hva som skjer med dette materialet når det gjelder nedbryting og eventuell avrenning. Statens vegvesen har krav til at materialene som brukes, skal være dokumentert og oppfyller krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
