GEOSFAIR
Prosjektet GEOSFAIR har utviklet metoder og strategier for å innlemme instrumenterte droner i Statens vegvesen sitt system for beslutning om snøskredfare.
Teknologien er testet under realistiske feltforhold, og arbeidsmetodikk og programvare er utviklet underveis. Prosjektet gir dessuten anbefalinger og framgangsmåter for bruk kamera (for fotogrammetri), lidar og georadar (GPR).
Prosjektet var organisert etter Forskningsrådets retningslinjer for innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Det ble ledet av Statens vegvesen og gjennomført i tett samarbeid med forskningsinstituttene NGI og SINTEF.
Sluttrapporten fra prosjektet ble lagt frem i august 2025.
Om prosjektet
Innovasjonsprosjektet ble gjennomført i perioden 2021–2024, og hadde fokus på ubemannede luftfartssystemer (UAS). Dette omfattet både droner, sensorer montert på dronene, og programvare som brukes til å planlegge og gjennomføre flyoperasjoner.
Formålet med prosjektet var å utforske hvordan disse teknologiene kan brukes effektivt til å samle inn data fra skredutsatte områder, som grunnlag for geofaglig analyse. Det ble lagt vekt på både de tekniske egenskapene ved dronene og behovene til beslutningstakere i Statens vegvesen og andre veieiere.
Prosjektet hadde som målsetning å styrke sikkerheten og forutsigbarheten for både mannskap og trafikanter, samtidig som god framkommelighet skulle opprettholdes. Tanken er at økt opptid på veiene krever solid dokumentasjon fra skredområder, og at denne informasjonen presenteres på en brukervennlig måte for fagpersoner med kompetanse innen geofag og trafikkavvikling.
Hovedmålene i prosjektet var å
- Identifisere og evaluere droner som egner seg for skredrelaterte oppgaver.
- Definere krav til droner og hvordan de kan tas i bruk av beslutningstakere for håndtering av skredfare på veg.
- Teste droner og data samlet inn fra droner under realistiske feltforhold.
- Utvikle programvare og verktøy som gjør det enkelt å innlemme dronebaserte data i eksisterende beslutningsprosesser.
Oppgaver og aktiviteter
Prosjektet gjennomførte en rekke oppgaver for å gjøre droner til et nyttig verktøy. Dette inkluderte behovskartlegging, leverandørdemonstrasjoner, feltarbeid, kartlegging av kunnskapsstatus for tilgjengelige metoder og erfaringer, tester av kvalitet og repeterbarhet for særlig fotogrammetri, lidar og georadar, veiledning om hvordan droner skal brukes som sensorplattform og anbefalinger for hvordan vegeiere kan organisere dronebruken sin.
Det ble også gjort en undersøkelse av hvordan tilgang til nye data påvirket skredvarslingstjenester. Se oversikt over rapporter og de viktigste publikasjonene nederst på denne siden.
Noen konklusjoner fra GEOSFAIR
- Statens vegvesen og andre vegeiere kan operere droner og få god nytte av det.
- Både RTK- og standard-droner er nødvendige.
- Det er generelt lite behov for å utvikle egen programvare, da verktøy på markedet er tilstrekkelige og utvikler seg raskt i retning av økt brukervennlighet.
- Kameraer for fotogrammetri er de mest nyttige og brukervennlige sensorene, men også lidar og georadar har verdi og antas å få økt verdi dersom brukervennligheten øker og vekt og pris minker.
- Skredeksperter som rykker ut for å vurdere akutt skredfare bør i hovedsak være dronepiloter, ha rask tilgang til droner og kunne utføre stedlige droneoperasjoner.
- Skredeksperter bør kunne samarbeid med både driftspersonell og driftsentreprenører for å gjennomføre såkalte fjernassisterte droneoperasjoner, og dermed spare reisetid.
- Dronestasjoner vil være nyttige i operativ drift for å utføre fjernstyrte droneoperasjoner.
GEOSFAIR
Du må akseptere informasjonskapsler for markedsføring for å se YouTube-innhold