Veibelysning bidrar til lysforurensning for natur og naboer. Statens vegvesen arbeider for å redusere lysforurensningen fra norske veier.

Lysforurensning
Bildet illustrerer tre viktige hensyn for å minimere lysforurensning. Vinkelen på lyset gjør at direkte lys ikke sendes over horisontalplanet. Lyset trenger bare å være påslått når det er behov. På denne måten beskyttes naturen rundt, bebyggelsen slipper blendende lys, stjernene synes og energi spares. Foto: Michelle Stoltenberg / Statens vegvesen

Statens vegvesen jobber for  å begrense den belastningen riksveibelysningen påfører naturen og naboene. Lysforurensning påvirker både plante- og dyreliv, og oss mennesker. 

Vi arbeider blant annet med å få et bedre kunnskapsgrunnlag om lysets påvirkning på naturen, lysdesign for å redusere lysforurensning og tilrettelegging for naturturisme. 

I Tiltakskatalogen for transport og miljø finner du en tilaksbeskrivelse for å redusere lysforurensning (tiltak.no). 

Hvordan begrense lysforurensning fra riksvei

Det pågår nå et arbeid med å kartlegge belysningsanleggene langs riksvei for å se på tiltak for å redusere lysforurensning. 

Ett eksempel er prosjekter med søkelys på veien i landskapet om natten og kvelden. Dersom veien belyses, blir den mer dominerende for nærmiljøet på kvelds- og nattestid. Veien vil da ligge som et lysende bånd i landskapet og kan lett oppleves som et forstyrrende fremmedelement.

Statens vegvesen har gjennomført flere prosjekter for å begrense lysforurensning og spare energi. For eksempel har vi installert bevegelsessensorer på fylkesvei 51 mellom Tengs og Bjerkrei og fylkesvei 155 i Utstranda.

Krav og anbefalinger om lys 

Krav til veibelysning i Statens vegvesens håndbøker er gitt i N100 Veg-og gateutforming med tilhørende veiledning V124 Teknisk planlegging av
veg- og tunnelbelysning
.

Nedenfor følger krav som særlig er ment for å redusere lysforurensning og energibruk.

Dimming med bevegelsesdetektering

Det er krav om at alle veilysarmaturer skal ha et system for demping i de periodene av døgnet med vesentlig mindre trafikk. Til dette er det mest vanlig å benytte såkalt midtpunktsimming eller bevegelsesdetektering.

For dimming med bevegelsesdetektering, monteres en detektor i hver armatur som registrerer bevegelse i dekningsområdet for armaturen. Når det detekteres bevegelse, vil lysanlegget settes til fullt lys. Den detektoren som detekterer bevegelse, sender da melding til de neste detektorene slik at disse også setter på fult lys. Etter en gitt tid uten registrering av bevegelse vil anlegget dempes med til typisk 20 % av fult lys.

Det er også krav om at det skal brukes lyskilder med 30000 K. Dette bidrar til mindre atmosfærisk lysforurensning enn det tidligere kravet til 40000 K.

Aktuelle rapporter

Forurensning