Bysykler har nærmest eksplodert mange steder. Det skyldes ikke minst smarttelefon-teknologien og mobildekningen. De fleste har gode og raske telefoner og høy tillit til dele-tjenester. Det tar bare et par minutter å laste ned delingsappen, betale for et dagspass og låse opp en sykkel. I hovedstaden ble bruken tredoblet etter at de gikk over til en app og digitalisering av flåtestyringen.

Populære bysykler i Bergen. Alle bevegelser registreres gjennom en GPS. Flåtestyringen er heldigital. Foto: Helge SkodvinPopulære bysykler i Bergen. Alle bevegelser registreres gjennom en GPS. Flåtestyringen er heldigital. Foto: Helge Skodvin

Ny teknologi for flåtestyring

Urban Sharing fikk jobben med å drifte og finansiere Oslos bysykler på oppdrag fra Clear Channel. De utviklet ny teknologi for flåtestyringen. Høsten 2016 rullet selskapet ut den nye appen og de første 770 nye bysyklene i Oslo. På to år økte bruken fra 900 000 turer i 2016 til 2,7 millioner i Oslo i 2018. Foreløpige tall for 2019 viser imidlertid en nedgang fra 2,7 til 2,2 millioner turer i Oslo. Nedgangen i bruken av bysyklene skyldes antagelig inntoget av elsparkesykler i 2019.

Tall fra Oslo viser at over halvparten av bysykkelturene erstatter kollektivtransport. Det er noe kollektivselskapene ser positivt på. Jo flere som sykler, desto mer attraktiv blir bussen.

Nå står Urban Sharing også bak ordningene i Trondheim, Oslo og Bergen. I tillegg har de fått kontrakt om å utvikle tilsvarende ordning i Edinburgh.

I Rogaland vil elbysykler bli tilgjengelige via appen Kolumbus Billett. Bysykkelen blir dermed en naturlig forlengelse av kollektivtilbudet. Buss, båt eller tog i kombinasjon med sykkel gjør det lettere for folk å komme seg helt frem dit de skal.

Smart sykkellæring

Teknologien har effektivisert og økonomisert bysykkelordningen. Men systemet kan også lære av hvordan vi bruker syklene og dermed effektivisere flåten av sykler og i neste omgang forbedre det totale sykkeltilbudet i byen.

– Vi vet ganske nøyaktig hvordan etterspørselen de neste ti dagene kommer til å være. Værdata, befolkningsdata og historiske data fra turene som har blitt foretatt hittil, gjør at vi kan lage en modell for en ideell tur. Disse dataene kan i fremtiden også brukes til å planlegge sykkeltiltak, forteller Johan Høgåsen-Hallesby i Urban Sharing.

Den moderne bysykkelen inngår i et smart system. Alle bevegelser registreres gjennom en GPS som sitter i sykkelen. Egenrapportering gjennom appen forteller hvilken stand syklene har akkurat nå.

– De som har alvorlige feil tar vi inn, men mindre feil blir reparert på stedet av mobile verksteder, sier Johan Høgåsen-Hallesby.

Kjønnsforskjeller

– Flere menn sykler enn kvinner. Kvinner sykler oftere utenfor sentrum, mellom boligområder og institusjoner der mange kvinner arbeider, som Ullevål sykehus, Blindern og Tannlegehøgskolen. Menn sykler mer i sentrumsområdene, og det er her sykkelstasjonene har blitt prioritert, forteller Høgåsen-Hallesby.

– Hittil har Oslos transportsystem, både kollektivtransport og bysykler, vært designet for sentrumsområdene. Nå har vi data til å forbedre sykkeltilgangen og parkeringen i også i områder der flere kvinner ferdes, sier han og legger til at disse dataene deles med byplanleggere og kollektivselskaper, slik at de også kan være observant på kvinnedominerte transportruter, sier Høgåsen-Hallesby.

Bysykler i Norge

Bysykkel er del av sykkelstrategien til mange kommuner. I tillegg til storbyer som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, har også disse stedene en permanent ordning:

  • Drammen har en ordning med både bysykkelkort og smart app, i tillegg til et lite elsykkelbibliotek.
  • Lillestrøm har 70 sykler fordelt på seks stasjoner som man kan leie enten gjennom en app på telefonen eller med kort i terminalen på stasjonen.
  • Levanger har samarbeidet med næringsforeningen om en tilsvarende ordning med 100 sykler på 9 virtuelle stasjoner. De bruker såkalt «geofencing», det vil si at du kan sette fra deg sykkelen på virtuelle stasjoner som styres av GPS.
  • Bærum har 120 bysykler fordelt på 12 stasjoner fra Lysaker og utover Fornebu-halvøya. (Bærum har også en pool med et titalls elektriske sykler som kan leies i Sandvika.)
  • Bærum samarbeider også med et knippe kommuner i Buskerud om å delta i utviklingen og gjennomføringen av et prosjekt med elektriske bysykler.
  • Røyken i Asker har et prøveprosjekt med elsykler av samme type som Stavanger.
  • Gjøvik har et prøveprosjekt med 60 gratis elsykler, som kan lånes gjennom en app.
  • Porsgrunn kommune har 20 reklamefinansierte elsykler til leie via en app. e venter på resultatet av planleggingen av et større felles bysykkelprosjekt med nabokommunen Skien.
  • På Ås kom fire studenter på NMBU opp med en idé om å kjøpe inn sykler med app-baserte låser som de kalte «Bygdebike». Sammen med Ås kommune og Akershus fylkeskommune kjøpte NMBU 60 sykler i 2016. I 2018 utvidet de tilbudet til 100 sykler, og våren 2019 kom en forbedret app.