Myndighetsforhold i vegbygging

Formålet med regelverket er å sikre hensiktsmessig planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlig og privat veg. Offentlige veganlegg som er detaljert avklart i reguleringsplan, er unntatt fra bestemmelser om byggesaksbehandling i plan- og bygningsloven. Videre er alle offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen, fylkeskommunen eller et statlig utbyggingsselskap for veg (Nye Veier AS) er tiltakshaver, unntatt fra reglene om ansvar, kontroll og tilsyn (kapitlene 22-25) i plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for unntaket fra reglene om ansvar og kontroll er at det finnes eget regelverk på dette området med forankring i veglova som skal ivareta kvaliteten for offentlige veganlegg mm.

Vegforvalter

Vegforvalter (Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommunen) har ansvaret for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av bruer og tunneler. Forvalterrollen kan til en viss grad sammenlignes med det overordnede ansvaret tiltakshaver har etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen som vegforvalter har ansvar for bruer og tunneler på riks- og fylkesveg med unntak av Nye Veier AS sin portefølje. Det formelle ansvaret for fylkesveger endres ikke med regionreformen, men fra 2020 overføres oppgaven som vegforvalter for fylkesvegene fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

Myndighetsorgan

Vegdirektoratet er myndighetsorgan for alle offentlige veger, og har bla. ansvar for å utvikle vegnormaler og veiledere for planlegging og bygging av offentlige veger og gater. Myndighet til å fravike vegnormalene hjemlet i vegloven er gitt Statens vegvesen ved Vegdirektoratet for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg, med noen unntak. Vegdirektoratet er i forskrift gitt kompetanse til å fravike vegnormalene for bruer og annen bærende konstruksjon på fylkesveg. Alle fravik som har betydning for utforming av reguleringsplan bør være godkjent før utlegging til offentlig ettersyn. Dette er en viktig rutine for sikre samordning mellom godkjenning av teknisk løsning fra vegmyndighet og planløsning som foreslås for vedtak av planmyndigheten.

Vegdirektoratet er i forskrift og vegnormal også gitt kompetanse som myndighetsorgan til å forestå kontroll og godkjenning av bruer og tunneler på riks- og fylkesveg.

Som myndighet for tunneler på riks- og fylkesveg har Vegdirektoratet ansvar for å kontrollere at sikkerhetskrav blir fulgt, og skal på bakgrunn av innsendt dokumentasjon fra byggherre (Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommunen) gi sikkerhetsgodkjenning for tunneler før bygging starter, og før tunnelen åpnes for trafikk etter bygging. Dette har likhetstrekk med kommunens behandling av søknad om igangsettingstillatelse og brukstillatelse eller ferdigattest. Vegdirektoratet er også ansvarlig for periodisk inspeksjon av riksvegtunneler i driftsfasen for å kontrollere om tunnelene er i samsvar med sikkerhetskrav i tunnelsikkerhetsforskriften. Hver tunnel skal inspiseres minst hvert sjette år. Slik kontroll finnes ikke for byggverk etter plan- og bygningsloven, men kan i en viss utstrekning sammenlignes med kravene til periodisk sikkerhetskontroll av heis.

For bruer og annen bærende konstruksjon er Vegdirektoratet gitt kompetanse som myndighetsorgan til å forestå kontroll og godkjenning av bru på riks- og fylkesveg. Hensikten er å sikre at sikkerhet og teknisk standard er ivaretatt gjennom uavhengig kontroll. Dette til sammenlikning med kontroll omtalt i pbl. kapittel 24 og videre i byggesaksforskriften kapittel 14. Vegdirektoratet er ansvarlig for kontrollen og teknisk godkjenning, men benytter seg også av rammeavtaler med konsulenter i gjennomføringen av den uavhengige kontrollen. Byggherre (Statens vegvesen, Nye Veier AS og fylkeskommunen) har ansvar for å oversende kvalitetssikret prosjekteringsmateriale til kontroll, søke om teknisk godkjenning og ellers følge reglene i forskrift og vegnormaler. Teknisk godkjenning av arbeidsgrunnlag skal foreligge før byggearbeidene kan påbegynnes. Byggherre er videre ansvarlig for å sikre riktig utførelse og at nødvendig informasjon overføres til forvaltningen.

Vegforvalter skal iht. N401 Bruforvaltning fylkesveg og R411 Bruforvaltning riksveg også gjennomføre en enkel inspeksjon av alle bruer hvert år, og en mer omfattende inspeksjon hvert tredje eller femte år, avhengig av brutypen. Dette er ulikt fra plan- og bygningsloven.

Vegtilsynet

Vegtilsynet fører tilsyn med riksveginfrastrukturen for å påse at Statens vegvesen og Nye veier oppfyller kravene til sikkerhet på sine veger. Vegtilsynet fører tilsyn med vegeiernes systemer, og prioriterer de sakene som har størst påvirkning på sikkerheten i riksvegsystemet. Dette tilsvarer i det alt vesentligste kommunal kontroll etter plan- og bygningsloven.