Artikkelen er over ett år gammel, og innholdet kan være utdatert.

Det var ett av spørsmålene som ble stilt da rundt 100 interessenter var samlet for å høre mer om forslaget til nytt bilavgiftsystem, som er ute på høring.

Hovedpoenget med å samle interessentene var å sikre at de er best mulig forberedt før de gir innspill til høringen.

– Vi fokuserte derfor på å informere om hva utredningen innebærer og å svare på spørsmål, sier Bente Berg i Skatteetaten og prosjekteier for veiprisingsprosjektet i regi av Skatteetaten og Statens vegvesen.

Behov for å dekke eksterne kostnader

Oppdraget går ut på å vurdere om det er mulig å innføre et mer bærekraftig bilavgiftssystem for bruk av kjøretøy på vei, enn hva som er tilfellet i dagens system.

Hovedutfordringen er, ifølge prosjektleder Morten Tveit, at inntektene for bruk av vei nå minsker, blant annet fordi nullutslippskjøretøy ikke betaler veibruksavgift.

– Det er behov for å dekke eksterne kostnader. Det innebærer slitasje på vei, utslipp, køkjøring, støy, støv og ulykker. Vårt mål er å sikre en brukervennlig, treffsikker og bærekraftig prising for bruk av vei og for finansiering av samferdselsprosjekter, sier Berg.

Trinnvis utvikling

Forslaget fra prosjektgruppen er å starte med konsept 4. Det innebærer en trinnvis utvikling av de foreslåtte konseptene fra el-bil betaling av hver km kjørt og sonebasert prising av veibruksavgift for tunge kjøretøy. Prosjektgruppen anbefaler ikke å innføre posisjonsbasert veiprising for lette kjøretøy med datafangst basert på satellitt teknologi nå. Det er skissert som en fremtidig opsjon.

– Vi ønsker å starte en reise der vi lærer av erfaringene underveis, understreket Tveit.

Spørsmål til ettertanke og oppfølging

– Er det teknisk mulig å innføre et system som regulerer trafikken enda mer enn i dag, var ett av spørsmålene som ble stilt. Flere måter å gjøre dette på vurderes nå parallelt med at høringen går sin gang.

Andre spørsmål dreide seg bl.a. om det var gjort en kvalitativ vurdering av personvernet, noe som ble bekreftet dekket i kap 5-9. Et annet spørsmål dreide seg om klimagass som ekstern kostnad. Prosjektet bekrefter at konseptene beholder CO2-avgift på drivstoff og har lagt til grunn regjeringens klimaplan. Beskrivelse av eksterne kostnader inkl. klimagass er omtalt i Kapittel 8.

Interessentene ville vite mer om hvordan tallgrunnlagene er beregnet. Det ble også pekt på om prosjektet har vurdert avgiftsgrunnlaget for små varebiler fra 3,5 tonn og oppover mot kjøretøy over 7,5 tonn, noe som er vanlig i store deler av Europa. Det følges nå opp i prosjektarbeidet.

Prosjektgruppen i Skatteetaten og Statens vegvesen svarer nå på ulike henvendelser fra ekstern kvalitetssikrer og gjør noe forberedende arbeid til KVU Trinn 2.

Fremdriftsplanen er p.t. som følger:

  • Frist for høringsinnspill 1. februar 2023.
  • Høringsinnspillene systematiseres og sammenstilles til oppdragsgiver.
  • Ekstern kvalitetssikring presenterer sin KS1 rapport og leverer primo februar.
  • Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet utformer et notat til regjeringen med anbefalt konseptvalg.
  • Konseptvalg forventes besluttet av regjeringen primo mars 2023.
  • Prosjektgruppen gjennomfører KVU Trinn 2 frem til primo mai 2023. Det inkluderer «Føringer forprosjekt» og en nærmere analyse av valgt konsept.
  • Ekstern kvalitetssikrer gjennomfører KS1 Trinn 2 inn mot sommeren 2023.
  • Det er forventet at forprosjektering kan starte høsten 2023.

Vi benytter anledningen til å takke våre interessenter for godt samarbeid i 2022. Vi ønsker dere en riktig god jul og vi ser frem til god dialog i 2023.