Skatteetaten og Statens vegvesen publiserte onsdag 23. november ny rapport om bruksavgifter for kjøretøy.

Nullutslippskjøretøy er i dag fritatt for veibruksavgiften som andre kjøretøy belastes via bensin- og dieselprisen. Med økende andel elbiler utgjør dette store inntektstap for staten.

En arbeidsgruppe fra Skatteetaten og Statens vegvesen foreslår en ny ordning for elbiler basert på årlig kjørelengde, samt en veibruksavgift for tunge kjøretøy basert på kjørelengde i ulike soner i by og på landevei. Dagens veibruksavgift basert på drivstoff videreføres.

Utredningen ble sendt på høring 23. november.

Veibruksavgiften gir i dag staten 14 mrd. kr i inntekter. På det meste, i 2016, var den på 18 mrd. kr. Inntektene synker år for år. Prosjektet har utredet tekniske muligheter for avgiftsinnkreving, men ikke prisnivået for en fremtidig veibruksavgift for elbiler.

Veiprising og personvern 

Prosjektet har hatt som mandat å utrede veiprising, altså en distansebasert avgift for alle typer kjøretøy. Etter arbeidsgruppens mening er det med dagens teknologi personvernutfordringer knyttet til å spore all bilkjøring. Det ville også være et krevende prosjekt som ingen land til nå har innført i full skala.

Elbileiere betaler veibruksavgift per kilometer

Derfor foreslår man i første omgang en løsning der eiere av elbiler er ansvarlig for å betale for kjørte kilometer. Innrapporteringen kan skje via eksisterende selvbetjeningsløsninger i Statens vegvesen eller via opplysninger til forsikringsselskapene.

Veiprising for tunge kjøretøy utredes

Veiprising kan på sikt bli aktuelt. Prosjektet foreslår som et trinn to å arbeide videre med å innføre en distansebasert avgift for kjøretøy over 7,5 tonn. En slik ordning er i drift i Tyskland, Tsjekkia, Polen, Ungarn, Bulgaria, Østerrike, Slovenia, Belgia og i Nederland. Danmark vil innføre distansebasert veiprising for tunge kjøretøy i 2025.

Dette innebærer at tungtransport som kjører i Europa vil måtte ha en innmontert brikke i kjøretøyet. En distansebasert prising for tungtransport i Norge vil bli basert på samme teknologi (GNSS og DSRC) som i andre europeiske land.

Ved å starte med en kjøretøygruppe kan vi vinne erfaring med teknologien. Det er grunn til å anta at både teknologi og regelverk vil være i utvikling i årene framover.

Prising skal gi miljøgevinster

Veiprising for tungtransport skal være provenynøytralt, det vil si at summen av inntekter til staten skal ligge på samme nivå som i dag. Men avgiften kan innrettes slik at kjøring med tunge kjøretøy i byene blir dyrere, vektårsavgiften kan vurderes fjernet. Prisen kan også differensieres over døgnet. Dette vil gi incentiv til mindre bruk av kjøretøy i by og riktigere prising av ulempene tungtrafikken fører med seg.

Videre arbeid

Skatteetaten og Statens vegvesens utredning som ble sendt på høring 23. november skal være et beslutningsgrunnlag for videre politisk behandling. En rekke konsepter for innkreving av bilavgifter er vurdert. Skatteetaten står for høringen. Det er 12 ukers frist for å levere høringssvar.