Flere hundre kilometer vei vil bli bedre

– Vi dekker så å si hele fagspekteret av oppgaver innenfor analysemetodikk, forteller Preben

Preben Drangsholt er junior data scientist og relativt nyansatt i Statens vegvesen. Med sin bakgrunn innen statistikk og maskinlæring får han mye å gjøre innenfor feltet sitt.

– Alt fra statistiske oppgaver til fysikk, bildeprosessering og maskinlæring. Jeg kan og er relativt fri til å velge metodikk selv, så lenge vi er enige om verdien som kommer ut av det.

Preben sitter til daglig i splitter nye og toppmoderne kontorer på Helsfyr i Oslo, og skryter av at det er veldig mye variasjon og forskjell på arbeidshverdagene:

– Vegvesenet har utrolig mye av verdi å ta tak i, både på lang sikt og kort sikt. Den friheten gir bedre rom for kreativitet og effektivitet i hverdagen. Vi har veldig gode sparringer, gruppearbeid, masse faglig diskusjon.

Tar vare på nyansatte

Han viser til at hele kontoret er delt opp i soner som er tilpasset arbeidsbehovene, der grønn sone er tilrettelagt for sparring og samarbeid, med høyt volum. Gul sone er en kombinasjonssone, og rød sone er lagt opp som konsentrasjonssone. Det var denne satsningen på godt arbeidsmiljø som blant annet fristet Preben til å søke på stillingen.

– Jeg hadde lyst å prøve en ny by og flyttet til Oslo for å se mulighetene. Stillingen i Vegvesenet virket som en attraktiv jobb når jeg pratet med folk i avdelingen. Her er det en visjon om å skape noe nytt. Som nyansatt blir man også hørt og respektert, og det gir et utrolig løft for motivasjonen, sier han.

Preben Drangsholt, junior data scientist

Oppgraderte veier sørger for mer trygghet

– Det er én ting som ligger latent i alt det jeg holder på med, og det er at det er alt for lite snorklipping for godt vedlikehold. Det er noe av det beste vi kan gjøre for samfunnet og klimaet. Vi må ta vare på det vi har, utbedre det vi kan, og bygge nytt der vi må.

Dette sier Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør i Statens vegvesen. Han ga analytikerne følgende utfordring: Hvor mye koster det å utbedre veiene i riksveinettet som i dag er så smale at de ikke kvalifiserer til å ha gul midtlinje?

Det er ikke bare å kjøre med malingsbil på veiene der det ikke er midtstripe. Veiene må ofte utvides, man må fjerne hindringer og i tillegg ta hensyn til naturen og bebyggelsen rundt. Å oppgradere veier med gul midtlinje der man kan, betyr bedre trafikksikkerhet, men det er ikke alltid det er mulig.

Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør i Statens vegvesen Foto: Lisa Sundstrøm

Innsikt for bedre vedlikehold

For å undersøke hvilke deler av riksveinettet som mangler gul midtlinje og kan utvides, har Statens vegvesen koblet og analysert flere ulike datakilder:

– Analyseprosjektet tar tak i data som allerede ligger i nasjonal veidatabank, kombinerer det med innsikt fra fageksperter og offentlig tilgjengelige datakilder. Til sammen gir de oss god oversikt over hva som kan utbedres og hvor. Innsikten bidrar til at våre ingeniører bruker tiden sin på å vise hva som skal til for å gjennomføre oppgraderingene, forklarer Laksforsmo.

Avdelingsdirektør for Innsikt, analyse og virksomhetsdata i Vegdirektoratet, Line Victoria Nilsen, utdyper videre.

– Ved å utnytte Vegvesenets egne data klarer vi å prioritere bedre. Vi får også mer fleksibilitet rundt disse prioriteringene når vi vet hva som påvirker hva.

Nøkkelen er å effektivisere, og gjøre vedlikeholdsarbeidet og driftsarbeidet billigere, presiserer Line Victoria Nilsen.

Synes du dette virker spennende? Ta gjerne en nærmere titt på våre ledige stillinger!

Line Victoria Nilsen, avdelingsdirektør for Innsikt, analyse og virksomhetsdata