Rensing av vegvann og overvåking av vannkvalitet er blant tiltakene som skal sikre at byggingen av E18 Vestkorridoren ikke påvirker Oslofjorden negativt.

Gunhild Borgersen, NIVA med kjerneboring fra sjøbunnen i Oslofjorden - foto
Gunhild Borgersen fra NIVA studerer kjerneboringsprøve tatt fra Oslofjorden juni 2022. Prøver av sjøbunnen i Oslofjorden inngår i overvåkingen som gjennomføres som en del av prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta. Foto: Inger Marie Fausa Aasberg

Byggingen av E18 Lysaker–Ramstadsletta foregår tett ved Oslofjorden. Det betyr at prosjektet har potensiale til å påvirke både naturmangfold og vannmiljø, noe som igjen har betydning for de mange som bruker fjorden til næring og rekreasjon Statsforvalteren i Oslo og Viken har gitt det store vegprosjektet tillatelse til å slippe ut vann både i anleggsfasen og i driftsfasen etter at vegen er åpnet for trafikk. Men før disse utslippene når Oslofjorden vil de ha passert et av vannrenseanleggene som bygges som del av prosjektet.

Renser anleggsvann og overvåker vannkvalitet

– Det er viktig både for Statens vegvesen og for prosjektet E18 Vestkorridoren å bidra til å nå de målene som er satt i regjeringens tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Rensing av anleggsvann før utslipp til Holtekilen eller kommunalt avløpssystem er en del av vårt bidrag her. Vi forsker også på rensemetoder for tunnelvaskevann, som er aktuelt for driften av ny veg. I forbindelse med anleggsarbeidene på E18 Lysaker-Ramstadsletta skifter vi ut og oppgraderer mye vann- og avløpsrør etter avtale med Bærum kommune. Dette er et viktig ledd i klimatilpasningen, samt at det blir færre lekkasjer til grunn og brudd på gamle rør,  sier vi Nina Mari Jørgensen, som er E18 Vestkorridorens bærekraftkoordinator.

portrett av Nina Mari Jørgensen
Nina Mari Jørgensen er glad for at alt vegvann som i framtiden renner ut i Oslofjorden vil være renset. – Det vil redusere forurensning og mikroplast for all framtid og gi et vesentlig bidrag til å bedre dagens situasjon. Foto: Dagrunn Husum

Overvåking av vannkvalitet og økologisk tilstand både før, under og etter anleggsarbeidene er et annet av E18 Vestkorridorens bidrag til en renere Oslofjord. Overvåkingen gjennomføres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og omfatter månedlig prøvetaking i Oslofjorden utenfor Holtekilen og andre punkter der anlegget til E18 Lysaker–Ramstadsletta har utslipp. Annethvert år undersøkes ålegrasengene i Holtekilen og Solvikbukta, og en gang i året tar NIBIO og deres underleverandør NIVA (Norsk institutt for vannforskning) også prøver av sjøbunnen i Holtekilen og Solvikbukta for å kontrollere forurensing i sedimentene og bunndyrfauna.

Prøvetaking av sediment fra sjøbunnen i Oslofjorden juni 2022 - foto
Prøvetaking av sediment fra sjøbunnen i Oslofjorden juni 2022. Foto: Inger Marie Fausa Aasberg

Nylig gjennomførte NIVA den årlige sjøbunnkontrollen i Oslofjorden. Resultatene av målingene er enda ikke klar, men de foreløpige meldingene tyder ikke på en friskmeldt sjøbunn.  

– Vi har fått tilbakemelding om at noen av prøvene luktet kloakk, og det luktet råttent egg av sedimentene som knapt hadde levende arter i seg. Så vi frykter at situasjonen nok ikke er vesentlig bedret i disse områdene, sier Nina Mari Jørgensen.

Prøve av sediment fra sjøbunnen i Oslofjorden - foto
Prøve av sediment fra sjøbunnen i Oslofjorden. Foto: Inger Marie Fausa Aasberg

Mye avrenning fra ulike kilder til Oslofjorden

Hun er likevel ikke overrasket over funnene. Forundersøkelser avdekket nemlig at situasjonen i prosjektets influensområder, eksempelvis Holtekilen og Solviktbukta, var preget av at de i mange år har mottatt utslipp fra en rekke overvannsutløp, flomoverløp og kloakk, samt diffus avrenning. Også Sandvikselva og andre utløp påvirker områdene i tillegg til at Bærumsbassenget har naturlig dårlig vannutskifting.

Prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta startet sine utslipp til fjorden i november 2021.  Bærekraftkoordinator Nina Mari Jørgensen peker derfor på at funnene fra forundersøkelsen så vel som årets prøvetaking i Oslofjorden skyldes påvirkning som ikke har med anleggsarbeidene å gjøre. Hun understreker likevel det er viktig for Vegvesenet å følge med på vannkvaliteten for å sikre at anleggsarbeidene ikke forverrer situasjonen. Den omfattede overvåkingen og testingen kan også gi en pekepinn på om tiltak som gjøres som del av anleggsarbeidet, eksempelvis utskifting av gammelt kommunalt vannanlegg og bygging av renseanlegg, bidrar til å bedre Oslofjordens utfordringer.

Rensing av vegvann vil bidra til renere Oslofjord

– Når  nye E18 står ferdig vil det, i motsetning til i dag, kun være renset vegvann som blir sendt ut i fjorden. Dette er jeg selvsagt svært glad for. Det vil redusere forurensning og mikroplast for all framtid og gi et vesentlig bidrag til å bedre dagens situasjon og på sikt medvirke til å bedre miljøtilstanden i området, sier hun.

NIBIO tar jevnlige prøver av det rensede anleggsvannet - foto
NIBIO tar jevnlige prøver av det rensede anleggsvannet. Foto: Karirubi Sofia Gavidia-Ascanio

E18 Vestkorridoren har i sin handlingsplan for bærekraft satt ekstra søkelys på utfordringer knyttet til prosjektets nærhet til Oslofjorden og prosjektet bidraget til å bedre tilstanden til fjorden.