Artikkelen er fra 2021, og innholdet kan være utdatert.

Beregninger viser at Statens vegvesen ved hjelp av fem krav i kontrakter vil redusere utslippene på E18 Lysaker – Ramstadsletta med over 25 prosent.

Bilde_05660 Ramstadsletta
Illustrasjon som viser den kommende E18 ved Ramstadsletta

Byggingen av ny E18 mellom Lysaker – Ramstadsletta er første etappe av E18 Vestkorridoren. Vestkorridoren-prosjektet er en Statens vegvesens klimapiloter der man har jobbet med innovative løsninger for å redusere klimagassutslipp i utbygging. I 2019 ble det utarbeidet et klimabudsjett for prosjektet. Her ble klimapåvirkningen beregnet ut fra tre faser i et livsløp på 60 år; nemlig materialproduksjon, selve anleggsfasen og driftsfasen.  

Resultatene fra klimabudsjettet er brukt til å utforme krav til materialer og løsninger i kontraktene som lyses ut for E18 Vestkorridoren. 

Klimakravene gir stor klimagevinst

Asplan Viak/Aas Jakobsen AS har på oppdrag fra Statens vegvesen studert hvilken effekt klimakravene har for klimafotavtrykket til prosjektet. Konklusjonen i rapporten er klar; ved å stille kun fem klimakrav, vil Statens vegvesen i dette prosjektet redusere utslippene fra nærmere 400 000 til 290 000 tonn CO2 ekvivalenter. Dette innebærer over 25 prosent reduksjon i klimagassutslipp i løpet av de 60 årene som regnes som strekningens livsløp.

Reduksjonen på 100 000 tonn CO2 ekvivalenter er gjort mulig gjennom å stille klimakrav til følgende materialer:

  • Lavkarbonbetong
  • Armeringsstål
  • Lavtemperaturasfalt på midlertidig omlagt veg
  • Asfalt bindelag og slitelag
  • Kalksement

Til disse materialtypene har Vegvesenet på E18 Vestkorridoren stilt krav til hvor mye klimagassutslipp materialet medfører i produksjon og transport. 

Prosjektet stiller i tillegg krav om klimavennlige løsninger på anleggsplassen, som elektriske anleggsmaskiner og personellkjøretøy og forbud mot mobile dieselaggregater.

Tom (KW) 2
Tom Hedalen er prosjektleder for E18 Vestkorridoren

Det er mulig å få ned utslippene!

-Som Norges største landbaserte byggherre, har Statens vegvesen satt høye mål for reduksjon av klimagasser fra virksomheten vår.  Vi vet samtidig at det å bygge tunneler og bruer samt behov for forsterking av grunnen, slik tilfellet er på E18, vil gi klimagassutslipp fra produksjon av betong og stål, asfalt og kalksementpeler. Jeg er derfor glad for at vi her har fått dokumentert at det er faktisk er mulig å få til store reduksjoner i klimagasser bare ved å sette fem krav i kontraktene våre, sier prosjektleder for E18 Vestkorridoren, Tom Hedalen. 

Kravene må være både ambisiøse og gjennomførbare

Den første totalentreprisen på Vestkorridoren er allerede lyst ut med nevnte klimakrav. Hedalen understreker at ved å sette ambisiøse klimakrav i framtidige kontrakter, kan Vegvesenet være en pådriver for utviklingen i retning av et lavutslippssamfunn.
-  Samtidig må vi ta hensyn til at det skal være mulig å gjennomføre for entreprenørene. Gjennom å tydeliggjøre krav i kontrakter vi lyser ut, sikrer vi nødvendig forutsigbarhet for entreprenører og anleggsbransjen, sier han.

 

 

Fakta:

Klimabudsjett og -regnskap for E18 Lysaker – Ramstadsletta

Klimabudsjett = oversikt over klimaavtrykk
Et klimabudsjett for et vegprosjekt gir en detaljert oversikt over hvordan forbruk av materialer og energi bidrar til klimapåvirkning for vegstrekningen over levetiden. Klimabudsjettet er en livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA). Det betyr at man vurderer klimapåvirkningen som er forårsaket både av aktiviteter i utbyggingsfasen, og av i drift og vedlikehold over strekningens forventede levetid (60 år).

Fra klimabudsjett til klimakrav

Klimabudsjettet gir et solid grunnlag for å påvirke valg av viktige materialer, løsninger, transportmidler og anleggsmetoder for å redusere prosjektets totale klimabelastning. Resultatene fra et klimabudsjett kan blant annet brukes som grunnlag for å stille miljøkrav til materialer, produkter og anleggsgjennomføring. Slike krav kan for eksempel omhandle maksimale utslipp av klimagasser fra produksjon av materialer, tekniske løsninger og levetid for komponenter.

Slik beregnes klimabudsjettet
Klimabudsjettet utarbeides ved at prosjekterte materialmengder og energiforbruk i utbygging, samt forventet forbruk til drift og vedlikehold, kobles med verdier for klimapåvirkning fra produksjon av materialer og energi. Den samlede klimapåvirkningen fra veginfrastrukturen er dermed summen av klimapåvirkning fra hver material- og energiinnsats.

Klimabudsjett for E18 Lysaker-Ramstadsletta
Klimabudsjett for E18 Lysaker – Ramstasdsletta ble utarbeidet i 2019. Kravet var at minst 90 % av kildene til klimagassutslipp skulle identifiseres og beregnes. Utgangspunktet for beregningene var mengdeangivelser og spesifikasjoner fra kostnadsoverslag med anslagsmetoden som ble gjennomført for strekningen i september 2017. På bakgrunn av resultatene fra klimabudsjettet har prosjektet utformet klimakrav til materialer og løsninger som er innarbeidet i kontraktene som blir lyst ut.

Asplan Viak/Aas Jakobsen AS har utarbeidet kontraktskrav og gjennomført beregninger av effekten av tiltakene.