Statens vegvesen skal bruke 2023 på å kvalitetssikre forprosjektene for kryssinger av E39 Halsafjorden og E39 Sulafjorden.

– Vi har samarbeidet med ledende ingeniørselskaper innen offshore- og brukonstruksjoner, og vi har mottatt detaljerte rapporter som viser de tekniske mulighetene for bruer over Halsafjorden og Sulafjorden, sier prosjektleder Jørn Arve Hasselø fra Statens vegvesen.

Foto av Jørn Arve Hasselø, prosjektleder
Prosjektleder Jørn Arve Hasselø. Foto: Statens vegvesen

Kartlegging av begge fjordene

Hasselø forklarer at i forkant av forprosjektene har Statens vegvesen kartlagt forholdene i begge fjordene gjennom omfattende målinger:

 – Vi har gjennomført et program med måling av vind, bølger og strøm i fjordene. Måleprogrammet har pågått siden 2016 og avsluttes 1. april 2024. Måleprogrammet vil ha pågått kontinuerlig i 8 år. Videre er det utført omfattende geotekniske undersøkelser og kartlegging i fjordene for å etablere et pålitelig grunnlag for forslag om fundamentering på fjordbunnen. Vi har nøyaktige data som gir oss inngående kunnskap om alle de lokale forholdene vi må ta hensyn til. 

For å kunne realisere bruer over Halsafjorden og Sulafjorden, er det også gjennomført flere FoU-prosjekter innen teknologiutvikling for store bruer, tilføyer han.

Skal gi en anbefaling i løpet av 2023

Innen utgangen av 2023 vil Statens vegvesen anbefale tekniske løsninger (brukonsept) for kryssinger av Sulafjorden og Halsafjorden. Disse anbefalingene vil bygge på tre premisser som er gjensidig avhengige av hverandre:

  1. En best mulig teknisk løsning, som er gjennomførbar og tilfredsstiller alle krav til konstruksjonssikkerhet, bæreevne og teknisk standard.
  2. En optimal kostnadsmessig løsning – altså lavest mulig kostnad for å oppfylle punktene 1 og 3.
  3. Fjordkryssingen ivaretar kravene til miljø- og klimapåvirkning.

– Vi vil gjennomføre en anslagsprosess i første halvdel av 2023 med alle ni brukonseptene, inkludert veger på begge sider av fjorden. Det innebærer at vi går i tett dialog med arbeidsfellesskapene, som har levert forprosjektene, for å gjennomføre en grundig kostnadsgjennomgang, forteller Hasselø.

(Mer informasjon om anslagsmetoden i håndbok R764 Anslagsmetoden (PDF))

 – Etter anslagsprosessen skal vi jobbe med miljø- og klimapåvirkninger, før prosjektet avslutter prosessen og gir en anbefaling om valg av brukonsept. Når vi har levert vår anbefaling, blir saken behandlet av ledelsen i Statens vegvesen, sier han.

De ulike brukonseptene som vurderes

I juni 2022 holdt Statens vegvesen informasjonsmøter i Molde og Kristiansund og presenterte forprosjektene som to arbeidsfellesskap hadde jobbet med i et drøyt år. Arbeidsfellesskapene utredet 4 ulike brukonsept for Halsafjorden, og 5 ulike brukonsept for Sulafjorden.

De to arbeidsfellesskapene er: 

  • Aas-Jakobsen, Multiconsult, COWI (AMC-gruppen)
  • Dr. techn. Olav Olsen, Norconsult (OO-NO)

E39 Halsafjorden

  1. Hengebru i ett spenn.
  2. Hengebru med ett hovedspenn, innhengt sidespenn og tårn på Aakvikgrunnen.
  3. Hengebru i to spenn med tårn på TLP (tension leg platform – eller strekkstagsplattform, flytende fundament festet med strekkstag til fjordbunnen).
  4. Flytebru
Et bilde som illustrerer flytebru over Halsafjorden
Bildet illustrerer flytebru over Halsafjorden. Illustrasjon: OO-NO/Norconsult

E39 Sulafjorden

  1. Hengebru i ett spenn (korridor 1).
  2. Hengebru i to spenn med tårn på GBS (korridor 1). Tårnet fundamenteres med GBS – gravity base structure, et stort betongfundament på fjordbunnen med en celleform som er brukt på condeep-plattformene i Nordsjøen.
  3. Hengebru i to spenn med tårn på GBS (korridor 2).
  4. Hengebru i tre spenn med tårn på TLP-er (korridor 2).
  5. Rørbru.
Bildet viser korridor 1, hengebru i ett spenn over Sulafjorden
Bildet viser korridor 1, hengebru i ett spenn over Sulafjorden. Illustrasjon: AMC-gruppen

Begge fjordkryssingsprosjektene er i tidlig planfase

– Begge fjordkryssingsprosjektene er i et tidlig stadium med planlegging etter plan- og bygningsloven. For Halsafjorden er rammer gitt i kommunedelplanen, mens man for Sulafjorden ikke er kommet så langt, sier Hasselø.

– Når vi har valgt brukonsept for Halsafjorden og Sulafjorden og fått disse kontrollert i henhold til vegnormal N400 Bruprosjektering, er vi klare for videre arbeid med kommunedelplaner, reguleringsplaner og innspill til Nasjonal transportplan, avslutter Hasselø.

Les også artiklene:

Aktuelt for fylke(r): Møre og Romsdal, Trøndelag