El-fiske i tre bekker i nedslagsfeltet til E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 viser god tetthet av sjøørretunger.

her drives elfiske i liten elv
Ingar Aasestad og NIBIO på elfiske i Årungselva som både har godt med sjøørrett og lakse-yngel. (Foto: Roger Roseth)

El-fisket er utført av forskere fra NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) med hovedsete i Ås. El-fisket er del av et større program for vassdragsovervåking som har startet i god tid før en begynner å bygge nytt løp i Oslofjordtunnelen, ventelig om 1-2 år.

Sjekkes før, under og etter bygging

Kartleggingen og kontrollen av en rekke vassdrag knyttet til Oslofjordprosjektet blir intensivert og fulgt opp under hele byggeperioden og avsluttes først en tid etter at anlegget er ferdig.

-El-fisket ble utført nå i sommer i tre bekker. Bonnebekken og Årungselva på østsiden av fjorden og Sandspollbekken ved Storsand på vestsiden av fjorden, forteller Roger Roseth i NIBIO. Han sier at el-fisket utføres for å kartlegge hvor mye fisk det er i bekkene. Og Roseth bekrefter at fisket i alle tre bekker ga positive resultater.

to år gammel sjøørrettunge
Det ble også registrert mye fin toårig sjøørrett i bekkene som ble undersøkt. (Foto: Roger Roseth)

Viktig oppvekstområde for sjøørret og laks

- El-fisket viste at Bonnebekken er en viktig sjøørretbekk. Det ble påvist stor tetthet av sjøørretunger på de to stedene i Bonnebekken som ble avfisket, både årsunger og eldre ungfisk. På stasjonen i Årungselva ble det påvist god tetthet av både sjøørret- og lakseunger. Det har også tidligere undersøkelser vist.

Den lille Sandspollbekken på Hurumsiden ved Storsand som har en kort sjøørret-førende strekning ut mot fjorden på om lag 80 meter viste også en overraskende stor tetthet av årsunger.

kvinne ved bekk med sjø i bakgrunnen
Vannmiljø-rådgiver i Statens vegvesen Lene Sørlie Heier ved Bonnebekken, en av tre bekker der det er registrert store forekomster av ung sjøørrett i sommer.. (Foto: Kjell Wold)

Sjekker helsetilstanden

-I henhold til veilederen for vannforskriften så kan tettheten av ørretunger brukes til å beskrive den «økologiske tilstanden» til bekken/elva, med klassifisering i 5 klasser: Svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Fiskingen vi har utført nå, viser førtilstanden i bekkene. Så kan senere fiske under anleggsfasen bidra til å indikere påvirkning om det har skjedd større endringer i produksjonen, og tilsvarende om det kommer tilbake til samme tilstand etter at anleggspåvirkningen er over, sier Roger Roseth.

Fisken lammes og settes fort ut igjen

Hvis du lurer på hvordan el-fiske foregår, her er Roger Roseths beskrivelse:

-Fisken blir «lammet» av strømmen, men overlever fint og slippes ut igjen på samme sted etter fisking. Alt sammen samles i bøtte til 3 omganger er gjennomført. Lengdemåling og artsbestemmelse av hver enkeltfisk, slik at vi kan finne ut hvor mange årsunger og eldre fisk som det er.

liten smal bekk langs betongvegg
Lille Sandspollbekken ved Storsand på vestsiden av fjorden vis-a-vis Drøbak hadde også uvanlig stor tetthet av ungfisk, viser sommerens kartlegging. (Foto: Roger Roseth, NIBIO)

Om lag 180 fisk i tre bekker

-I Bonnebekken fikk vi til sammen 38 sjøørretunger på nedre stasjon, både årsunger og eldre fisk, og vi fisket 20 m lengde og til sammen 40 m2. På øvre stasjon fikk vi til sammen 62 sjøørretunger på 23 m bekkelengde og totalareal 46 m2. Den store tettheten av fisk i Bonnebekken indikerer «Svært god tilstand».  I Årungselva ble det registrert 32 sjøørretunger og 14 laksunger

-I Sandspollbekken, som er en veldig liten bekk, fikk vi hele 41 sjørretunger på 10 m2 bekk (fiska bare 7 m lengde). Det var overraskende mange ørretunger nederst i denne lille bekken, forteller Roseth.

ettårig yngel av sjøørrett
Slik ser frisk, ettårig sjøørrett-yngel ut.(Foto: Roger Roseth)

Viktig oppfølging

-All kartlegging av vassdrag og vannmiljø vi gjør nå før byggestart skjer kvartalsvis. Når tunnel- og vegbyggingen er i gang vil det bli økt til månedlig eller oftere overvåking etter behov, forteller Lene Sørlie Heier. Hun er fagressurs på vannmiljø og forurensning i utbyggingsdivisjonen og er tilknyttet Oslofjord-prosjektet og noen andre prosjekt rundt Oslo.

Målet er å unngå negativ påvirkning

-Målet er at utbyggingen ikke skal påvirke kjemisk og økologisk tilstand i vannkildene negativt. Da er det viktig at vi kartlegger før vi starter (og underveis) slik at vi har datagrunnlag å sammenlikne med i etterkant. Oppdager man endringer under anleggsfasen kan det settes inn avbøtende tiltak, forteller Lene Sørlie Heier.

 

 

Aktuelt for fylke(r): Viken