Harstadpakken er beregnet å koste 1816 millioner kroner (2020-tall), og skal dekkes av midler fra staten, fylket og kommunen i kombinasjon med bompenger.

Valg av løsning og finansieringsmetode er vedtatt av kommunestyre i Harstad kommune, samt i Troms fylkesting.

Harstadpakken kvalitetssikret

Valget av løsning for Harstadpakken støttes, etter at Det Norske Veritas AS, Advansia AS og Samfunns- og næringslivforskning AS har kvalitetssikret de ulike alternativene i konseptvalgutredningen (KVU) for riksveg 83 Harstad. De har gått nøye gjennom de ulike konseptene og de tall og vurderinger som Statens vegvesen har lagt til grunn. 

Kvalitetssikringen (KS1) er gjort på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet, og støtter hovedpunktene i KVUens prioriterte konsept 2, kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel.

Stortinget har vedtatt finansieringen 

Stortinget vedtok den 19. juni 2014 utbygging og finansiering av Harstadpakken.

Om økonomiske prioriteringer i Harstadpakken

Harstadpakken praktiserer såkalt porteføljestyring, som betyr at de foreslåtte prosjektene jevnlig skal evalueres og prioriteres innenfor den økonomiske rammen. Dette er en løpende styringsmodell som har til hensikt å sørge for at de riktige tiltakene velges slik at målene for Harstadpakken nås.

Listen med prosjekt man ønsker å bygge er lang, og det er ikke penger til å innfri alt.  

Styringsgruppen prioriterer

Det er styringsgruppen i Harstadpakken som prioriterer hva som skal bygges. Den består i dag av disse representantene for de tre samarbeidspartnerne:

  • Kari-Anne Opsal (Ap), ordfører i Harstad kommune (leder)
  • Kristina Hansen (Ap), fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune
  • Bård Nyland, konstituert direktør i utbyggingsområde nord, Statens vegvesen

Alle prosjektene har det til felles at de faller innenfor tre hovedkategorier: gang/sykkel, kollektivtrafikk og veg- og næringstransport. I tillegg har en rekke tiltak også et bymiljø- eller trafikksikkerhetsperspektiv

De fleste større vegprosjektene i Harstadpakken er nå sluttført og målsettingene er langt på vei innfridd.

April 2016 gjorde styringsgruppen en foreløpig prioritering som førte til at en del prosjekter i Harstadpakken ble satt på vent. Det er nå satt i gang en jobb for å øke de finansielle rammene, slik at det kan bli mulig å realisere flere prosjekter.

Les notatet om utvidet finansiering som i november 2016 ble oversendt til Harstad kommune.

Selv om antallet prosjekter foreløpig er mindre, er fordelingen mellom midlene den samme, og fordeles slik mellom de ulike tiltakene:

Tiltak

Innhold

Pris

Kollektiv

Kollektivtilbudet i Harstad utvikles med målsetning om å oppnå et raskt, enkelt og helhetlig kollektivtilbud.

30 til 50 prosent frekvensøkning på bynære bussruter.

10 prosent av totalsummen (medregnet 40 millioner kroner i fylkeskommunale midler som er satt av til økt kollektivtilbud i bompengeperioden) 

Gang- og sykkelveger

Separate system for gående og syklende langs rv. 83 bortsett fra i selve sentrum.

Gang- og sykkelveg, eller fortau, langs fylkesveger og kommunal veger til bolig- og næringsområder.

39 prosent av totalsummen

Vegutbygging

Rv. 83 beholdes som to-feltsveg

Fem kryss bygges om til rundkjøringer

Ett kryss i sentrum lysreguleres og prioriteres for buss

22 prosent av totalsummen

Tunnel

Tunnel fra Seljestad til Sama

29 prosent av totalsummen