Bedre skilting av beste sykkelvei

God veivsiningsskilting av sykkelruter er bra både for de syklende og for de som er potensielle nye syklister. De burgunderrøde skiltene gjør at syklende lettere finner den beste veien. Samtidig blir mange av de som ikke sykler, klar over at akkurat her finnes det en sykkelrute. Det blir en markedsføring av tilbudet.

Veivisningskilt gir opplysninger om sykkelruter, hvor man kan sykle videre, om stedsnavn og avstander til reisemål. Veivisningskilt er vanligvis delt inn i tre hovedgrupper:

• Skilt som rutebekreftelse eller orientering – veiruteskilt, avstandsskilt og stednavnskilt
• Skilt som gir forvarsel av kryss og hvor veien går videre, plassert i god avstand foran kryss
• Skilt for veivisning plassert umiddelbart foran eller i selve krysset 

Bergen

I Bergen er det nylig gjennomført bedre skilting med avstandsmerking for store deler av sykkelnettet i byen. Eksisterende skilting var mangelfull, og siden forrige skilting i 1998 hadde det blitt et nytt rutenett som i 2010 ble vedtatt i en ny sykkelstrategi. Tiltaket med bedre veivisningsskilting av sykkelruter er forankret i sykkelstrategien for Bergen 2010-2019.Både kommunale, fylkeskommunale veier og riksveinettet fikk forbedret visningsskilting. Det var noe veivisningsskilting også tidligere på disse rutene, men det var behov for oppgradering og supplering. 

Det er totalt satt opp 3 000 skiltplater med cirka fire plater per punkt. Til sammen er det dermed cirka 750 nye skilt som er satt opp, sier Frode Aarland, som er senioringeniør i Statens vegvesen. De 750 skiltpunktene er fordelt på 12 ruter, totalt over cirka 70-80 kilometer.

- For syklister som ikke kjenner sykkelrutene fra før, og for de syklistene som ikke sykler den beste ruten, er god skilting av sykkeltraseene spesielt nyttig. Skiltingen tydeliggjør dessuten for potensielle syklister at det er et sykkeltilbud i området. Vårt overordnede mål er jo å få flere til å sykle, sier Frode Aarland.

I dette prosjektet har Statens vegvesen hatt en liten arbeidsgruppe, supplert med en større referansegruppe og tverrfaglige arbeidsgrupper. Disse kom primært fra Statens vegvesen og rådgivende konsulent, men kommunen deltok også på en del møter. Statens vegvesen hadde hovedansvaret for skiltingen av både det kommunale veinettet, fylkesveinett og riksveinett.

- Vi ser i ettertid at vi kunne hatt tettere kontakt med kommunen og fylkeskommunen. Dette kunne gitt større eierskap til prosjektet, forklarer Frode Aarland.

- I utgangspunktet er mye av skiltingen vi gjør, på fylkesveinettet, som vi forvalter på vegne av fylkeskommunen. Deler av nettet er også kommunalt, men arbeidet gikk såpass fort at vi i liten grad involverte de som jobber med skilt i kommunen. I ettertid ser vi at vi nok burde tatt oss tid til å involvere dem mer, sier Aadland.

I tillegg til skilting av nye ruter var det også en målsetting å bedre lesbarheten for syklistene. Skiltene måtte derfor være tydelige, med riktig tilpasset størrelse, og ikke inneholde for mye informasjon. Skiltene måtte være lesbare på lang avstand, og ha en logisk rute- og stedshenvisning. Dette gjelder hovedruter til og fra bydelene og inn til sentrum, hvor det mange steder er gang- og sykkelvei som er langsgående fylkes- eller riksvei. Skiltingen gjøres både i tett bysentrum og i mer landlige omgivelser i bydelene.

- De fleste rutene vi har skiltet, er gang- og sykkelruter som primært ligger langs tilgrensende hovedvei. Ulike løsninger er skiltet, noen sykkelfelt, andre sykkelvei. Rutene er fra to til 18 kilometer lange. De første fem rutene ble skiltet i 2015, mens skiltingen av de fem siste rutene ble gjennomført i 2017, forteller Frode Aarland.    

- Har du flere gode tips til de som vurderer å gjøre det samme?

- Det er viktig å ha et rammeverk i bunnen, for eksempel en skiltplan som sier noe om hvordan man skal skilte. Da blir prosjekteringen enklere. Det kan også være lurt å starte i en mindre skala for å se hvordan prosjekteringen og gjennomføringen fungerer. Det er dessuten viktig å bygge opp kompetanse internt, og kanskje ha noen som jobber spesielt med dette.

Bærum

Også i Bærum blir det nå tatt et krafttak for bedre veivisningsskilting. Fra før var skiltingen mangelfull. Nå kommer det nye skilt mange steder. Alle sju ruter som er definert som hovedsykkeltraseer skal få forbedret skilting. Dette skjer uavhengig av hvem som eier veien. Tre ruter er ferdig skiltet. Fire ruter gjenstår. Skiltplanene er utarbeidet og skilter bestilt.

- Det første vi gjorde var å definere hvilke ruter det var viktig å skilte. Dette gjorde vi i samarbeid med Bærum kommune, forteller Hallvard Nyland i Statens vegvesen. - Selve opptegningen av skiltplanen gjorde vi selv, og selve utførelsen ble gjennomført av Trafikkavdelingen i Akershus veiavdeling i Statens vegvesen. Hele prosjektet ble planlagt i løpet av halvannet år.

Skiltplan for sykkelruten langs fylkesvei 160.

- Har du noen gode tips til andre som vurderer å gjøre det samme?

- Det viktigste er å ha gode planer, samt å sikre at det faktisk er fysisk mulig å sette opp skiltene der man ønsker å plassere dem. Hvis skiltplanen er god og gjennomarbeidet, er det som regel enkelt å tilpasse hvis noe må forandres underveis.

Anbefaler visningsplan

- Det er viktig med en god visningsplan i bunn, sier Jon Flydal i Vegdirektoratet.
- Denne visningsplanen skal si noe om prinsippene for hvilke typer målpunkter som skal skiltes. Det bør da skilles mellom hvilke nærmål og hvilke fjernmål som skal skiltes. Nærmål er punkter underveis på ruten, fjernmål er gjerne endepunkt på sykkelruten eller et sted utenfor byen. Oslo kommune bruker for eksempel prinsippet med et fjernmål øverst på skiltet, så de to nærmeste nærmålene under. Fjernmålet er fast gjennom hele sykkelruten, mens nærmålene endres etter hvor i ruten du er. 

Hva kostet det?

Bergen: De samlede konstnadene har vært 6,2 millioner kroner eksl. mva. Dette fordelte seg på 1,75 mill. i utførelseskostnader det første året, og 4,5 mill. det andre året.En skiltplate koster 1 500-3 000 kroner per stykk, avhengig av størrelse. Dette inkluderte etablering. Selve prosjektfasen utgjorde 20 prosent av den totale kostnaden. For å dekke kostnadene og få gjennomgående skilting, og fordi det er ulike veieiere for fylkesveier og kommunale veier, ble det søkt om penger fra forskjellige hold. Til skiltingen langs fylkesveinettet fikk man tilskudd fra den statlige tilskuddsordningen for økt sykkelbruk. Til det kommunale veinettet fikk man midler fra Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø.

Bærum: Totalprisen er vanskelig å si noe om, men vi har beregnet fra 75 – 100 000 eks. mva. pr. rute. Sju sykkelruter skal få forbedret veivisningsskilting.

Hvordan planlegge tiltaket?

Bergen: Statens vegvesen utførte deler av prosjekteringen selv, mens det for åtte av rutene ble benyttet konsulenter. Konsulentene utarbeidet en metodikk for å gjennomføre oppdraget. Innledende fase besto av innhenting av informasjon om visningsmalene, avstander og skiltposisjon med rutenummer. Deretter lagde man en ruteoversikt. Hele rutesystemet ble registrert i arcGIS. Med dette på plass ble det rammer for prosjektet avklart. Rutevisning og standarden ble definert, og det ble diskutert ulike prinsipper for hva som skulle skiltes. Deretter ble det gjennomført befaring på sykkel med videoregistrering av alle rutene, og et utkast med anbefalt skilting ble laget på bakgrunn av dette. Planen ble revidert i to runder i dialog mellom Statens vegvesen og konsulenten. Med planen på plass ble skiltingen gjennomført.

Bærum: Planleggingen startet ved at vi først definerte hvilke ruter det var viktig å skilte, samt målpunkter. Dette gjorde vi i samarbeid med Bærum kommune. Denne innledende delen av jobben viste seg å være ganske tidkrevende. Selve opptegningen av skiltplanen ble gjort i egenregi, og finishen ble utført av en ansatt på Akershus vegavdeling. Hele prosjektet ble planlagt i løpet av ca. 1,5 år, men det er ikke behov for en så lang planleggingstid, hvis alt hadde gått på skinner. Det var nemlig flere som tegnet før den som gjorde det endelige arbeidet med skiltplanen, kom inn i prosjektet, noe som medførte ekstra tidsbehov. Det er også en fordel å opparbeide seg god stedskunnskap for å lage skiltplaner, blant annet bør man besiktige rutene med tanke på fornuftig skiltplassering. Det er blant annet viktig å kunne bruke eksisterende skiltstolper. Det var kun Statens vegvesen og Bærum kommune som var involvert i dette arbeidet.

Hvem gjennomførte tiltaket?

Bergen: Statens vegvesen var byggherre, og selve arbeidet ble gjort av en entreprenør engasjert av Statens vegvesen. Totalt tok gjennomføringen to år fra prosjekteringsstart til skilting av alle de utvalgte rutene var gjennomført. Hovedårsaken til dette var omfanget på prosjektet, og oppdeling av gjennomføringen i to faser (2015 og 2017). Selve prosjekteringen tok kort tid.

Bærum: I planleggingsfasen går vi gjennom skiltplanen sånn at vi ser hva vi skal gjøre og hvor vi skal gjøre det. Under selve gjennomføringen hender det at planen må justeres underveis. Da har vi løpende dialog med entreprenøren, og jevnlige møter med statusoppdateringer.

Konsekvenser for drift?

Bergen: Et typisk driftsbehov kan være når skiltene kommer ut av posisjon, men dette koster lite å rette opp. Statens vegesen har ansvaret for driftingen inntil videre. Det skjer mye tull med skilt. Det skjer hærverk og tagging, og skilter snus. Men det skjer også endringer i veinettet slik at skiltingen blir feil. Driftig av skiltene på det kommunale veinettet har Statens vegvesen for de skiltene Statens vegvesen har satt opp. Statens vegvesen har ansvaret for oppdatering og vedlikehold, blant annet etter hærverk. Det er lurt å involvere personer som jobber med skilting og trafikk i selve utarbeidelse av skiltplanene. Når det gjelder drift av rutene og skiltene, er dette en del av vanlig veidrift.

Dette er et skiltprosjekt, og det må derfor utføres av de som jobber med skilt og veimerking, både i Statens vegvesen og i kommunen. De står for den praktiske vurderingen. I fylkeskommunen jobbes det mer på et strategisk nivå knyttet til hvilke ruter som skal skiltes. Selve utførelsen gjøres av skiltspesialister..

Bærum: Både på fylkesveiene og riksveiene er det Statens vegvesen som har driftsansvar. Det praktiske arbeidet, selve gjennomføringen, settes ut til en entreprenør.

Noen spesielle utfordringer?

Bergen: Det var ingen særlige utfordringer knyttet til gjennomføringen av dette prosjektet, med unntak av slurv fra entreprenør. For eksempel var 5 til 10 prosent av punktene montert feil, og dette kunne vært unngått med en tettere oppfølging fra Statens vegvesen sin side. Det viser at det er viktig å kvalitetssikre underveis.

Bærum: Utfordringene handler i stor grad om hvor vi skal sette opp skiltene, det å finne de beste plasseringene og få skiltene fysisk satt opp. Selv om vi har en skiltplan, så er det ikke alltid det passer med den faktiske situasjonen som er der ute. Noen steder vil det være for trangt, andre steder kan skiltet være til hinder for syklende og gående, det kan være varmekabler eller vannanlegg i bakken, eller det kan være steinsatte arealer. Før selve arbeidet begynner ble det foretatt en befaring for å undersøke hvor det var mest fornuftig å sette opp skiltene. Når de er satt opp, kjører vi gjennom hele ruta en gang til, for å se om det vi har gjort fungerer hensiktsmessig.

Hva har det ført til?

Bergen: Det har ikke blitt foretatt en før- og etterundersøkelser. Men de har fått gode tilbakemeldinger fra enkeltpersoner om at rutene har blitt tydeliggjort og at den nye skiltingen synliggjør hvor det er et tilbud for syklister i byen.

Bærum: - Skiltene er primært ment som hjelp for de nye syklistene og for de som er ukjente i området. Det er viktig å synliggjøre de rutene som er trygge og godt tilrettelagt, sier Halvard Nyland i Statens vegvesen.

Hva viser forskningen?

Vegdirektoratet kjenner ikke til dokumentasjon på effekten av veivisningsskilting for sykling, hverken antall syklister, lengden på turene eller syklistenes opplevelse.

Men det er mange erfaringsrapporter og veiledere om hvordan skiltingen bør utføres (se f.eks. Queensland Government 2009). Det må tas hensyn til menneskets forutsetninger ved alle aspekter av skiltdesign, plassering og vedlikehold. At informasjonen kan oppfattes raskt er spesielt viktig når syklistene har høy hastighet og begrenset tid til å oppfatte og reagere på informasjonen. Skilt kommuniserer mest effektivt gjennom symboler, form og farge.

Queensland Government (2009): A guide to signing cycle networks, Showing the way to more cycle trips. Queensland Government, Department of Transport and Main Roads.