Internasjonal interesse for utbedret og ferjefri E39
Forrige uke var National Public Radio (NPR) og BBC World Radio i Norge for å lage en reportasje om de ambisiøse planene for en utbedret og ferjefri E39.
– Vi skulle til Norge for å lage en reportasje om den store militærøvelsen Trident Juncture. Vi hadde sett noen av filmene om E39-prosjektet, og vi ville gjerne lage en reportasje siden vi allerede var i Norge. Jeg er fascinert over infrastrukturprosjekter som bringer folk tettere sammen, og ikke minst er jeg fascinert av de fantastiske brukonstruksjonene dere planlegger, sier Frank Langfitt, reporter i NPR.
– For oss som kommer fra land hvor infrastrukturen er såpass mye dårligere vedlikeholdt er det interessant å se hvordan dere prioriterer infrastruktur og innovasjon i Norge, og vi er spesielt interessert i flytebruer og nedsenkede rørbruer, tilføyer han.
Besøkte testlaboratorier på NTNU
I Trondheim fikk de snakket med nøkkelpersoner i Statens vegvesen under Teknologidagene og besøkte tre forskjellige testlaboratorier på NTNU og SINTEF. Under besøkene på henholdsvis eksplosjonslab, vindtunnel-lab og bølgebasseng fikk de anledning til å intervjue forskere som jobber med tema relatert til Ferjefri E39 og få mer innsikt i hvordan de jobber med målinger og tester for å sikre at vi bygger konstruksjoner som kan motstå vindlaster, vannlaster og eventuelle eksplosjoner.
Vegard Aune og Henrik Granum ved Institutt for konstruksjonsteknikk forklarte reporterne hvordan testingen utføres i et 20 meter langt rør som kalles en «shock tube». I shock tuben kan man ved hjelp av trykk utløse en eksplosjon og måle hvordan ulike materialer reagerer når de blir utsatt for belastning. – Jeg har forsket mye på aluminium og stål, men metoden kan også brukes for å beregne hvordan glass og betong reagerer på trykk, sa Aune.
Reporterne spør: Er det gøy å sprenge ting? – Ja, det er kjempegøy, sa Aune og Granum.
Her kan du se en film som viser testing av trykk mot betong i shock-tuben
I vindtunnel-laben intervjuet de forskerne Bartosz Siedziako og Aksel Fenerci. Begge har forsket på hvordan lange hengebruer reagerer på å bli utsatt for kraftig vind. Fenerci har utført fullskala-testinger på Hardangerbrua, mens Siedziako har jobbet mye å teste ulike brumodeller i vindtunnelen. Hos SINTEF fikk reporterne snakke med forskningsleder Øyvind Hellan og PhD-student Øyvind Wiig Petersen om hvor viktig det er å forske på hvordan marine konstruksjoner reagerer når de blir utsatt for vannlaster som bølger, strømninger og «skvulping».
Rundtur Bergen – Tysnes – Stord
Reporterne var spesielt interesserte i å få besøke et sted som kommer til å oppleve store endringer som følge av at vi etablerer faste forbindelser, og Kjell Håvard Belsvik, prosjektleder for flytebru over Bjørnafjorden, tok dem med på en rundtur slik at de fikk oppleve hvordan forholdene er i dag.
Belsvik tok dem med ferjestrekningene Halhjem-Våge, Hodnaneset-Jektevik og Sandvikvåg-Halhjem. På Tysnes fikk de intervjue Kåre Martin Kleppe, ordfører i Tysnes kommune, og Norges yngste ordfører. – Tysnes kommer til å oppleve en svært positiv effekt av å bli tettere knyttet til Bergen, så vi er positive til flytebru, sa Kleppe.
Et par medlemmer av protestgruppen «Folkeaksjon mot flytebru» hadde også møtt opp, og de ble også intervjuet. Reporterne benyttet tiden om bord på ferjene til å snakke med passasjerer slik at de kunne få flere uttalelser om hva folk synes om planene om å etablere flytebru over Bjørnafjorden. Flere av personene de snakket med var skeptiske på grunn av bomutgifter og støy.
– De var veldig interesserte i å snakke om topografien rundt fjorden, og om hvordan værforholdene her gjør det utfordrende å bygge en flytebru, sier Belsvik. De var også svært interesserte i å snakke om hvordan det i det hele tatt er mulig å bygge en flytebru på over 5 kilometer, og om den vil være stengt hvis det blir dårlig vær. Dette har vært en annerledes arbeidsdag for meg, men samtidig er det gøy at vi får besøk fra internasjonale reportere, sier han.