Hvordan begrense lysforurensing
Statens vegvesen jobber for å begrense den belastningen riksveibelysningen påfører naturen og naboene.
Vi arbeider blant annet med å få et bedre kunnskapsgrunnlag om lysets påvirkning på naturen, lysdesign for å redusere lysforurensning og tilrettelegging for naturturisme.
Det pågår nå et arbeid med å kartlegge belysningsanleggene langs riksvei og se på tiltak for å redusere lysforurensning.
Ett eksempel er prosjekter med søkelys på veien i landskapet om natten og kvelden. Dersom veien belyses, blir den mer dominerende for nærmiljøet på kvelds- og nattestid. Veien vil da ligge som et lysende bånd i landskapet og kan lett oppleves som et forstyrrende fremmedelement.
Krav til veibelysning
Krav til veibelysning er gitt i N100 Veg-og gateutforming med tilhørende veiledning V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning.
Krav som særlig er ment for å redusere lysforurensning og energibruk:
- Det er krav om at alle veilysarmaturer skal ha et system for demping i de periodene av døgnet med vesentlig mindre trafikk. Til dette er det mest vanlig å benytte såkalt midtpunktsdimming eller bevegelsesdetektering.
- For dimming med bevegelsesdetektering, monteres en detektor i hver armatur som registrerer bevegelse i dekningsområdet for armaturen. Når det detekteres bevegelse, vil lysanlegget settes til fullt lys. Den detektoren som detekterer bevegelse, sender da melding til de neste detektorene slik at disse også setter på fult lys. Etter en gitt tid uten registrering av bevegelse vil anlegget dempes med til typisk 20 % av fult lys.
- Det er også krav om at det skal brukes lyskilder med 30000 K. Dette bidrar til mindre atmosfærisk lysforurensning enn det tidligere kravet til 40000 K.
Prosjekter for å begrense lysforurensning
Statens vegvesen har gjennomført flere prosjekter for å begrense lysforurensning og spare energi. For eksempel har vi installert bevegelsessensorer på fylkesvei 51 mellom Tengs og Bjerkreim og fylkesvei 155 i Utstranda.