Formålet er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på norske veger

Statistikk over vegtrafikkulykker med personskade og andre ulykker med større materielle skader startet i 1939.

Meldeplikten til politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade, ble i 1957 stort sett opphevet, og fra 1964 ble bare ulykker med ”ikke uvesentlig” personskade tatt med i statistikken.

Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Skjemaet som politiet skulle fylle ut, ble til dels sterkt endret i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert på nytt og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og vegmyndighetene. Ulykkene som registreres av SSB utgjør nå om lag 9000 ulykker årlig, mens tall fra sykehusene viser at det skades over 40 000 personer som følge av en vegtrafikkulykke årlig.

Vegtrafikkulykker med personskader – Statistisk sentralbyrå

Om behandling av personopplysninger fra politirapporterte vegtrafikkulykker

Statens vegvesen har med hjemmel i personopplysningsloven §§ 33-35 konsesjon fra Datatilsynet til å behandle registrering av personopplysninger fra politiregistrerte vegtrafikkulykker.

Hovedformålet med behandlingen av informasjonen er å kunne arbeide på en vitenskapelig måte med å redusere antallet drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Innsamling av data danner grunnlag for å utarbeide ulykkesstatistikk, og statistikken gir grunnlag for å anbefale trafikksikkerhetstiltak.

Statens vegvesen behandler ikke opplysninger som i seg selv gjør at personer kan identifiseres, men opplysninger som i sum kan gjøre at individer blir gjenkjennbare.

Behandlingen omfatter fødselsdato (dd.mm.åå) og kjønn for personer involvert i ulykken (ikke personnummer, navn eller adresse), postnummer for fører og anmeldelsesnummer (politisaksnummer) for ulykken. Koordinater for ulykkene, tidspunkt og stedsbeskrivelse er også en del av datasettet. Statens vegvesen behandler også skadegrad for involverte i ulykken (drept/meget alvorlig skadd/alvorlig skadd, lettere skadd, uskadd og ukjent). Uskadde personer registreres normalt ikke. Det er utarbeidet sletterutiner for involverte personer som har begått selvmord eller hatt et illebefinnende i forkant av ulykken. I tilfeller der det ikke er andre involverte personer i hendelsen, foreligger rutine på å slette hele ulykken.

Opplysninger utleveres kun i avidentifisert eller aggregert form. Unntak gjøres dersom Samferdselsdepartementet har godkjent innsyn til forskning jf. forvaltningsloven § 13d.

Hvis du ønsker mer informasjon som hva som registreres om personer involvert i vegtrafikkulykker, kan du gå inn i datakatalogen til Norsk vegdatabank (NVDB).

Internasjonal statistikk

  • OECD/ITF: International Traffic Safety Data and Analysis Group (IRTAD)
    Det finns flere steder der en kan finne internasjonal statistikk over vegtrafikkulykker. Den mest omfattende databasen er OECD database – IRTAD (International Traffic Safety Data and Analysis Group). Der finnes opplysninger om drepte i vegtrafikken fordelt etter ferdselsformål, aldersgruppe, antall innbygger og kjøretøytype for omlag 25 land, for en del fra 1970.

  • EU: Ulykkesstatistikk (CARE)
    I EU finnes databasen CARE som inneholder opplysninger over politirapporterte personskadeulykker med personskade i de respektive medlemslands offisielle register. Her kan en også finne opplysninger over drepte og drepte pr. 100 000 innbyggere. Fra og med 1991 finnes det statistikk for EU -15 og EU -25.

  • USA: Research and innovative Technology Administration (RITA)
    Research and Innovative Technology Administration (RITA) koordinerer U.S. Department of Transportation's (DOT) forskningsprogrammer. Hensikten er å legge til rette for tverrfaglig kunnskap innenfor forskjellige teknologifelt. Her finnes muligheter til å søke i mange forskjellige databaser innenfor trafikksikkerhet, jernbane, fly, intelligente transportsystemer (ITS) med mer.

Definisjon av skadegrad

Skadegrad blir oppdelt i drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

  • Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken.
  • Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén.
  • Alvorlig skadde regnes personer med større, men ikke livstruende skader.
  • Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging.