Om ulykkesstatistikk

Formålet er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på norske veger.

Statistikk over vegtrafikkulykker med personskade og andre ulykker med større materielle skader startet i 1939.

Meldeplikten til politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade, ble i 1957 stort sett opphevet, og fra 1964 ble bare ulykker med ”ikke uvesentlig” personskade tatt med i statistikken.

Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Skjemaet som politiet skulle fylle ut, ble til dels sterkt endret i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert på nytt og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og vegmyndighetene. Ulykkene som registreres av SSB utgjør nå om lag 9000 ulykker årlig, mens tall fra sykehusene viser at det skades over 40 000 personer som følge av en vegtrafikkulykke årlig.

Se også: Vegtrafikkulykker med personskader (Statistisk sentralbyrå)

Om behandling av personopplysninger fra politirapporterte vegtrafikkulykker

Statens vegvesen registrerer opplysninger om vegtrafikkulykker i en hovedsakelig intern database som går under navnet TRULS. TRULS inneholder blant annet personopplysninger og særlige kategorier personopplysninger i sammenheng med vegtrafikkulykker. De registrerte er trafikanter involvert i en vegtrafikkulykke med personskade på offentlig veg. Datakilden er Statistisk Sentralbyrå, som igjen henter data fra politiet.  

Hovedformålet med behandlingen av informasjon i TRULS er å kunne arbeide på en vitenskapelig måte med å redusere antallet drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dataene danner grunnlag for å utarbeide ulykkesstatistikk, og statistikken gir grunnlag for å anbefale trafikksikkerhetstiltak.   

Statens vegvesen behandler personopplysninger i TRULS for å oppfylle oppgaver SVV er pålagt etter veglova §§ 9, jf. 1a, 10, 11f og vegtrafikkloven § 43b. Behandlingsgrunnlaget er GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. veglova § 11f og vegtrafikkloven § 43b. For særlige kategorier personopplysninger er behandlingsgrunnlaget GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav g, jf. vegtrafikkloven § 43b.  

Den behandlingsansvarlige er Statens vegvesen. For generelt om personvern i Statens vegvesen kan du lese her.   

Behandlingen i TRULS omfatter følgende opplysninger:  

  • anmeldelsesnummer (politisaksnummer) for ulykken   
  • fødselsdato (dd.mm.åå) og kjønn for personer involvert i ulykken (ikke personnummer, navn eller adresse)  
  • postnummer for fører   
  • kjennemerke for motorkjøretøy involvert i ulykken  
  • koordinater for ulykkene, tidspunkt og stedsbeskrivelse  
  • skadegrad for involverte i ulykken (drept/meget alvorlig skadd/alvorlig skadd, lettere skadd, uskadd og ukjent)    

Uskadde personer registreres normalt ikke. Fødselsdato og kjennemerke for motorkjøretøy brukes bare internt ved registrering og blir slettet etter endt saksbehandling, før publisering. Øvrige opplysninger er ikke underlagt noen frist til sletting, og vil som utgangspunkt behandles så lenge databasen er i bruk. Det kan inngå personopplysninger i TRULS som tilhører personer som Statens vegvesen ikke er i stand til å identifisere. 

Det er rutiner som gjør at ulykker som sannsynligvis er selvutløste (selvmordsulykker) eller som skyldes et illebefinnende hos trafikanter, ikke inngår i TRULS. Det betyr at slike ulykker ikke inngår i statistikken. 

Hovedregelen er at informasjon fra TRULS kun brukes internt i Statens vegvesen, samt hos andre offentlige myndigheter som har fått tilgang til TRULS fordi de arbeider med trafikksikkerhet i samsvar med vegtrafikkloven § 43b. Statens vegvesen har per i dag gitt følgende aktører tilgang til TRULS:   

  • Fylkeskommuner   
  • Politiet   
  • Statens Havarikommisjon   
  • Nye Veier   

Offentlige ansatte, herunder ansatte i Statens vegvesen, har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 for opplysninger i TRULS som angår noens personlige forhold. 

Tid og sted for vegtrafikkulykker er offentlig tilgjengelig i tjenesten Vegkart.  

Data fra TRULS i aggregert form er tilgjengelig i tjenesten Trine.  

Andre som ønsker innsyn i data fra TRULS, herunder publikum, får kun innsyn i data hvor taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 er skjermet. Unntak fra dette kan gjøres dersom Samferdselsdepartementet har godkjent innsyn til forskning jf. forvaltningsloven § 13d.  

Hvis du ønsker mer informasjon som hva som registreres om personer involvert i vegtrafikkulykker, kan du gå inn i datakatalogen til Norsk vegdatabank (NVDB). 

Internasjonal statistikk

  • OECD/ITF: International Traffic Safety Data and Analysis Group (IRTAD)
    Det finns flere steder der en kan finne internasjonal statistikk over vegtrafikkulykker. Den mest omfattende databasen er OECD database – IRTAD (International Traffic Safety Data and Analysis Group). Der finnes opplysninger om drepte i vegtrafikken fordelt etter ferdselsformål, aldersgruppe, antall innbygger og kjøretøytype for omlag 25 land, for en del fra 1970.

  • EU: Ulykkesstatistikk (CARE)
    I EU finnes databasen CARE (europa.eu) som inneholder opplysninger over politirapporterte personskadeulykker med personskade i de respektive medlemslands offisielle register. Her kan en også finne opplysninger over drepte og drepte pr. 100 000 innbyggere. Fra og med 1991 finnes det statistikk for EU -15 og EU -25.

  • USA: Research and innovative Technology Administration (RITA)
    Research and Innovative Technology Administration (RITA) koordinerer U.S. Department of Transportation's (DOT) forskningsprogrammer. Hensikten er å legge til rette for tverrfaglig kunnskap innenfor forskjellige teknologifelt. Her finnes muligheter til å søke i mange forskjellige databaser innenfor trafikksikkerhet, jernbane, fly, intelligente transportsystemer (ITS) med mer.

Definisjon av skadegrad

Skadegrad blir oppdelt i drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

  • Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken.
  • Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén.
  • Alvorlig skadde regnes personer med større, men ikke livstruende skader.
  • Lettere skadde er personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging.

Ulykkesdata