Større grad av automatisering av kjøretøy kan gi store gevinster for trafikksikkerhet og framkommelighet.

Bil- og teknologiprodusenter satser på automatisert transport på ulike nivåer, både utvikling av kjørestøtte, testing av sensor og kamera, og videreutvikling av selvkjørende kjøretøy.

Piloter automatisering

Automatisert kollektivtrafikk og vareleveranser – pilot 5

Denne piloten ser på effekter og muligheter ved utviklingen av automatiserte transporter i nært samarbeid med markedet og andre offentlige aktører.

I Ski har Ruter et prosjekt hvor det skal tilbys et automatisert mobilitetstilbud. Der skal vi lære om teknologien, og hvilken innvirkning den har på fremkommelighet, trygghet og sikkerhet.

Vi ser nærmere på hva som er og kommer til å bli Statens vegvesens rolle når det gjelder myndighet og regelverk for kollektivtrafikk eller vareleveranser. Vi ser også på hvilke konsekvenser automatiserte transporter har når de blandes med vanlig trafikk.

Tilstandsregistrering, drift og vedlikehold ved bruk av autonome driftsmaskiner – pilot 6

Prosjektet er en videreføring av By&Lab ITSpilot fra 2020. Den nye piloten har som mål å utvikle kunnskap og erfaring i forbindelse med samvirkende- og oppkoblede systemer, kombinert med autonome maskiner og kjøretøy og ulike sensorer. Piloten skal ha fokus på samspill mellom teknologi og byutvikling. Den vil etablere metode og rammeverk som skal gjøre det enklere å ta i bruk autonome, oppkoblede driftsmaskiner.

Digital trafikkstyring – pilot 7

Med geofence eller «digitale gjerder» kan veimyndigheter formidle digitale områdegrenser, og iverksette regulering innenfor disse områdene. De forskjellige geofence-sonene kan ha forskjellige mål, som for eksempel å regulere fart, eller tvinge hybridbiler over på el i tettbygde strøk. Kjøretøy med avanserte førerstøttesystemer skal forholde seg til disse digitale gjerdene automatisk. Fører kan også få informasjonen visuelt for å bli oppmerksom på trafikal regulering. For Statens vegvesen nærmer geofence seg en reguleringsform som kan tas i bruk. I pilot 7 Digital trafikkstyring har vi tre delpiloter:

  • I prosjektet GeoSUM har vi gjennomført tester med både ettermontert utstyr og integrert funksjonalitet for å pilotere fartssoner rundt skoler og lavutslippssoner. Vi fokuserte spesielt på ladbare hybrider.
  • Sammen med BMW har vi definert lavutslippssoner i fire norske og fire svenske byer, der ladbare hybrider fra BMW automatisk skifter til elektrisk drift når de krysser de digitale gjerdene. Rundt 2700 norske kundebiler fra BMW fikk oppdatert funksjonalitet via wifi i 2020. Dette samarbeidet skal følges opp med en felles norsk/svensk brukerundersøkelse for å vinne erfaring med hvordan sjåfører forholder seg til funksjonalitet for lavutslippssoner integrert i bilen.
  • Geofence kan benyttes i veiprisingsteknologi, som i prosjektet GeoFlow. Sommeren 2021 skal 200 kjøretøy inngå i en utprøving av distanse- og tidsbasert avgift. Intensjonen er å vinne mer erfaring med både teknisk modenhetsgrad og brukeropplevelser.

Felleseuropeisk datadelingsplattform – pilot 14

I denne ITS-piloten skal det utvikles en datadelingsplattform som gjør C-ITS tjenester og trafikkdata tilgjengelig. Piloten inngår i NordicWay-samarbeidet, og det norske arbeidet er et viktig bidrag i utvikling og standardisering av en felles europeisk datadelingsplattform.

En felleseuropeisk plattform vil gjøre trafikkdata og tjenester tilgjengelig for trafikanter på tvers av landegrenser og regioner. Det er viktig for fremtidens transportsystem og framtidig automatisering. Datadelingsplattformen vil motta og dele data med veimyndigheter, tjenestetilbydere og bilfabrikanter, og dele denne sømløst mellom de forskjellige aktørene.

Plattformen utvikles på samme skyteknologi som Saga for enkel samhandling og analyse. Hensikten med piloten er å etablere en tilgjengelig og pålitelig tjeneste for økt trafikksikkerhet, effektivitet og bedre informasjon.

Digitale trafikklys – pilot 15

Piloten Digitale trafikklys er en del av Nordic Way 3. Statens vegvesen har koordineringsansvaret for denne felles nordiske piloten, som inneholder to deltema ved prognoser for signalvekslinger og prioritering av utvalgte kjøretøy.

Piloten legger til rette for de standardiserte meldingstypene Signal Phase and Timing (SPaT), Map Data Message (MAP) og Signal Request and Signal Status Messages (SRM-SSM)

For prognoser for signalvekslinger er det planlagt en tretrinnsrakett, der man observerer endringer for sjåfører med vekslingsinformasjon i bilen. Målet er å finne eventuelle endringer i fart, effektivitet og komfort. Piloten skal simulere hva endringene kan bety for enkeltkryss og for hele byer.

Prosjektet satser på en felles nordisk standardisering av kollektivprioritering for å åpne for mer konkurranse i markedet.

ITS-programmet