Større grad av automatisering av kjøretøy kan gi store gevinster for trafikksikkerhet og framkommelighet.

Bil- og teknologiprodusenter satser på automatisert transport på ulike nivåer, både utvikling av kjørestøtte, testing av sensor og kamera, og videreutvikling av selvkjørende kjøretøy.

Piloter automatisering

Automatisert kollektivtrafikk og vareleveranser – pilot 5

Denne piloten ser på effekter og muligheter ved utviklingen av automatiserte transporter i nært samarbeid med markedet og andre offentlige aktører.

I Ski har Ruter et prosjekt hvor det skal tilbys et automatisert mobilitetstilbud. Der skal vi lære om teknologien, og hvilken innvirkning den har på fremkommelighet, trygghet og sikkerhet.

Vi ser nærmere på hva som er og kommer til å bli Statens vegvesens rolle når det gjelder myndighet og regelverk for kollektivtrafikk eller vareleveranser. Vi ser også på hvilke konsekvenser automatiserte transporter har når de blandes med vanlig trafikk.

Smart vinterdrift – pilot 6

Prosjektet er en videreføring av By&Lab ITSpilot fra 2020. Den nye piloten har som mål å utvikle kunnskap og erfaring i forbindelse med samvirkende- og oppkoblede systemer, kombinert med autonome maskiner og kjøretøy og ulike sensorer. Piloten skal ha fokus på samspill mellom teknologi og byutvikling. Den vil etablere metode og rammeverk som skal gjøre det enklere å ta i bruk autonome, oppkoblede driftsmaskiner.

Digital trafikkstyring – pilot 7

Med geofence eller «digitale gjerder» kan veimyndigheter formidle digitale områdegrenser, og iverksette regulering innenfor disse områdene. De forskjellige geofence-sonene kan ha forskjellige mål, som for eksempel å regulere fart, eller tvinge hybridbiler over på el i tettbygde strøk. Kjøretøy med avanserte førerstøttesystemer skal forholde seg til disse digitale gjerdene automatisk. Fører kan også få informasjonen visuelt for å bli oppmerksom på trafikal regulering. For Statens vegvesen nærmer geofence seg en reguleringsform som kan tas i bruk. I pilot 7 Digital trafikkstyring har vi tre delpiloter:

  • I prosjektet GeoSUM har vi gjennomført tester med både ettermontert utstyr og integrert funksjonalitet for å pilotere fartssoner rundt skoler og lavutslippssoner. Vi fokuserte spesielt på ladbare hybrider.
  • Sammen med BMW har vi definert lavutslippssoner i fire norske og fire svenske byer, der ladbare hybrider fra BMW automatisk skifter til elektrisk drift når de krysser de digitale gjerdene. Rundt 2700 norske kundebiler fra BMW fikk oppdatert funksjonalitet via wifi i 2020. Dette samarbeidet skal følges opp med en felles norsk/svensk brukerundersøkelse for å vinne erfaring med hvordan sjåfører forholder seg til funksjonalitet for lavutslippssoner integrert i bilen.
  • Geofence kan benyttes i veiprisingsteknologi, som i prosjektet GeoFlow. Sommeren 2021 skal 200 kjøretøy inngå i en utprøving av distanse- og tidsbasert avgift. Intensjonen er å vinne mer erfaring med både teknisk modenhetsgrad og brukeropplevelser.

Felleseuropeisk datadelingsplattform – pilot 14

I denne ITS-piloten skal det utvikles en datadelingsplattform som gjør C-ITS tjenester og trafikkdata tilgjengelig. Piloten inngår i NordicWay-samarbeidet, og det norske arbeidet er et viktig bidrag i utvikling og standardisering av en felles europeisk datadelingsplattform.

En felleseuropeisk plattform vil gjøre trafikkdata og tjenester tilgjengelig for trafikanter på tvers av landegrenser og regioner. Det er viktig for fremtidens transportsystem og framtidig automatisering. Datadelingsplattformen vil motta og dele data med veimyndigheter, tjenestetilbydere og bilfabrikanter, og dele denne sømløst mellom de forskjellige aktørene.

Plattformen utvikles på samme skyteknologi som Saga for enkel samhandling og analyse. Hensikten med piloten er å etablere en tilgjengelig og pålitelig tjeneste for økt trafikksikkerhet, effektivitet og bedre informasjon.

Digitale trafikklys – pilot 15

Piloten Digitale trafikklys er en del av Nordic Way 3. Statens vegvesen har koordineringsansvaret for denne felles nordiske piloten, som inneholder to deltema ved prognoser for signalvekslinger og prioritering av utvalgte kjøretøy.

Piloten legger til rette for de standardiserte meldingstypene Signal Phase and Timing (SPaT), Map Data Message (MAP) og Signal Request and Signal Status Messages (SRM-SSM)

For prognoser for signalvekslinger er det planlagt en tretrinnsrakett, der man observerer endringer for sjåfører med vekslingsinformasjon i bilen. Målet er å finne eventuelle endringer i fart, effektivitet og komfort. Piloten skal simulere hva endringene kan bety for enkeltkryss og for hele byer.

Prosjektet satser på en felles nordisk standardisering av kollektivprioritering for å åpne for mer konkurranse i markedet.

Kjøretøy som sensor – pilot 17

Vegmyndigheter har behov for data om hva som skjer på veien, for å kunne fatte riktige beslutninger.

Tradisjonelt har vegmyndighetene bygd ut større sensornettverk, men moderne kjøretøy har teknologi som registrerer mye av den kunnskapen som Statens vegvesen trenger. Dermed kan behovet for sensornettverk reduseres. I tillegg kan det være mer personvernvennlig å hente data fra kjøretøy, ettersom brukeren av kjøretøyet selv avgjør om han eller hun ønsker å bidra med data.

I denne piloten vil SVV utforske potensialet i vår engen flåte av moderne elbiler. Piloten vil blant annet kunne identifisere flaskehalser og måle reisetid, uten fysiske instrumenter i vegkanten. Den vil også gi bedre forståelse av hva slags type datakilder det er behov for, og hvilken nytte disse kan gi.

Piloten gjennomføres i samarbeid med bilprodusentene, og har hovedvekt på følgende områder:

  • Datainnhenting fra kjøretøy
  • Analyse av data
  • Datadeling
  • Lovlige og organisatoriske utfordringer

METR-publikasjon og sikkerhetsarkitektur – pilot 26

Piloten innebærer testimplementering av METR-publikasjonen i DATEX II versjon 3.2 og PKI / sikkerhetsarkitektur mot kjøretøy.

Piloten skal gi kunnskap om og erfaring med distribusjon av METR-publikasjoner i hele verdikjeden som grunnlag for videre utvikling, samt teste dataflyt og integrasjon mellom alle aktører i økosystemet. Det vil si fra Vegtrafikksentralen via Statens vegvesens Datex-node og ut til karttjenester og kjøretøy i en "operativ fase".

Utvikling av METR er avhengig av internasjonal standardisering og piloten må også samordnes med andre METR-aktiviteter i Statens vegvesen.

Test mot kjøretøy vil sannsynligvis skje på E6 mellom Svinesund og Oslo, men kan også utføres på andre strekninger.

ISA (Intelligent Speed Assistance) – pilot 27

Innføring av en EU-forordning 2019/2144 fra 2022 setter krav om ISA i alle nye biler. I samarbeid med bransjen, har Statens vegvesen opprettet en pilot for uttesting av ISA på norske veier.

Bakgrunnen er at ISA i noen tilfeller viser feil fartsgrense i bilen sammenlignet med fartsgrensen på det aktuelle stedet. Siden ISA er et sikkerhetstiltak, er det viktig at virkemåten er best mulig og at opplysningene til brukerne av veien er mest mulig riktig.

Vi skal derfor identifisere de tilfellene av feil som oppstår når ISA ikke samsvarer med fartsgrense på aktuelt sted, gjennomføre et feltforsøk for å gjenskape feilene og analysere disse. Målet er da å komme med anbefaling over tiltak for å kunne forbedre ISA-funksjonaliteten.

Samtidig ser vi dette i sammenheng med å kunne forberede veiene for automatisert kjøring, da samspill mellom vei og bil vil være viktig for å oppnå automatisert kjøring.

Virkning av ITS-systemer på kjøreatferd – pilot 33

At kjøretøyene får flere systemer som kan stjele oppmerksomheten fra veien og forstyrre kjøreatferden, er en grunn til bekymring. Likevel har man ikke en komplett oversikt over den effekten da det er få studier som har undersøkt virkning av nyere skjermer og automatiserte systemer på kjøreoppgaver og -atferd.

Med dette som bakgrunn, ønsker Statens vegvesen å innhente mer kunnskap om virkning av automatiserte systemer, herunder bruken av nyere skjermer/kjørecomputer, på trafikantatferd.

Piloten innebærer en gjennomgang av eksisterende litteratur om effekten av automatiserte systemer og skjerm/kjørecomputer på trafikantatferd, samt en kartlegging av bransjens erfaringer og refleksjoner rundt tema. Det legges også opp til en feltstudie for å undersøke distraksjonsfare ved skjerm/kjørecomputer i bil.

ITS-programmet