Artikkelen er fra 2020, og innholdet kan være utdatert.

En fersk gjennomgang av ulykkesrapporter fra Statens vegvesen til politiet viser at det er oppgitt feil informasjon i 50 tilfeller.

Alle de 50 tilfellene med feil informasjon kan spores tilbake til én enkelt medarbeider som ble politianmeldt av Statens vegvesen i april. Medarbeideren har sagt opp sin stilling og er ikke lenger ansatt i Statens vegvesen.

I ytterligere 43 tilfeller er det ikke mulig å dokumentere dataene som er brukt i rapportene. Dataene er knyttet til bruk av såkalte hendelsesdataverktøy, verktøy som henter ut data fra kjøretøys «hjerne» etter ulykker.

Det er altså totalt 93 saker der Statens vegvesen har levert rapport med manipulerte data eller manglende dokumentasjon for data, til politiet.

Alvorlig situasjon

- Vi ser svært alvorlig på denne situasjonen, og vi har hatt tett kontakt med Riksadvokaten og Kripos for å finne ut hvordan dette kunne skje, sier direktør Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen.

Revisjonsfirmaet PwC har gransket saken på oppdrag fra Statens vegvesen, og har gått gjennom alle rapporter der denne typen dataverktøy har blitt brukt. Resultatet av granskingen er overlevert Riksadvokaten for videre oppfølging. Totalt 1289 saker er kartlagt.

Ikke funnet feil fra andre medarbeidere

- Det er ikke noe som tyder på at det er oppgitt feil informasjon i saker fra andre ulykkesundersøkere enn den ene medarbeideren. Men vi har avdekket at vi har for dårlig kontroll og kvalitetssikring av dokumenter vi gir til politiet. I verste fall kan personer ha fått en uriktig dom på grunn av feil informasjon fra oss. Riksadvokaten og politiet følger opp de aktuelle sakene videre, og vurderer om saker bør gjenopptas eller om straffen skal reduseres eller oppheves, sier Dreyer.

Statens vegvesen stoppet all bruk av de elektroniske verktøyene som leser av data i kjøretøy etter ulykker, da det ble kjent at det var usikkerhet rundt opplysningene.

Nye bedre rutiner

- Vi må sørge for at de som bruker disse verktøyene har tilstrekkelig kompetanse, og at denne blir jevnlig fornyet ved resertifisering. Videre skal alle rapporter til politiet gå tjenestevei, ved at den enkelte ulykkesundersøker sender den til sin leder som sender til politiet, sier Dreyer.

Dataverktøy for å avlese data fra bilens datasystemer er en umoden teknologi som krever høy spesialistkompetanse. Den som skal kvalitetssikre slike data må også ha høy kyndighet.

- Vi må sørge for at vi har et fagmiljø med flere medarbeidere som har høy nok kompetanse til å bruke disse verktøyene. De elektroniske verktøyene kan gi nyttig informasjon når man skal undersøke kjøretøy etter trafikkulykker, men dette skal alltid være et supplement til de øvrige undersøkelsene vi gjør, sier Dreyer.

Ny organisering gir bedre kontroll

Feilene som er avdekket har skjedd i perioden 2015 til 2019, da Vegvesenet var inndelt i fem regioner.

Nå er styringen av Statens vegvesen lagt om slik at det er én ubrutt styringslinje i divisjon Trafikant og kjøretøy på nasjonalt nivå. Det gir bedre mulighet til å følge opp arbeidet og ha en ensartet praksis for hvordan ulykker skal granskes.

- Jeg vil følge opp forbedringsarbeidet tett. Vi vil ikke gjenoppta bruken av elektroniske analyseverktøy etter trafikkulykker før vi er trygge på at både kompetanse og arbeidsrutiner er på plass, sier Dreyer.

 

 

 

 

 

Bodil Rønning Dreyer, direktør i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide